Hei,
Stoppet her, fikk sansen for dette. Mye symbolikk å se, om enn ikke utvetydig. Hjertet på utsiden – første assosiasjon er sympati. Men en annen tanke dukker også raskt opp: Med hjertet i … munnen? Legges sjelen åpen i det talte ord? Eller kanskje i sammenbitt taushet?
Modellens blekhet i kontrast til sterkt malt munn leder vel også tankene i retning av – klovnen. Eller narren. Som ofte er den eneste som ustraffet kan tale fritt. Så da blir det kanskje andres hjerte man kan løfte med sin munn.
Mye næring til refleksjoner her.
Utsnittet synes jeg også godt om.
Mvh. Rune