Ja dessverre har det visstnok blitt slik. En møter mennesker hver dag og jeg kan stå inne for det at jeg er nokså blind der jeg går.
Vet ikke hvorfor det har blitt sånn, travelheten er vel en av de største feil. Vi haster avsted, og sitter vi ned, er det heller ikke blikk å møte.

En veldig fin dokumentasjon på dagens virkelighet, der komposisjonen synes jeg forteller hele historien om hvordan vi har blitt.

Meget bra bilde Anne-Lise.

mvh arild

For et flott bilde Anne-Lise!
Jeg har vært og sett på det flere ganger nå, og jeg ser flere detaljer og får flere assosiasjoner for hver gang. Det er ikke bare avstanden mellom personene, både fysisk og mentalt, men også hvor vidt forskjellig inntrykk de gir på alle måter. Både ansiktsuttrykkene og kroppsholdningene er svært godt formidlet. Og de små detaljene - som rullesigaretten og Lancomebagen.... Et av de mer tankevekkende bildene jeg har sett innpå her. Spant meg innpå idealene fra den franske revolusjonen som menneskerettighetene er bygget på - frihet, likhet og brorskap. De to første er jo på mange måter gjensidig utelukkende, mens den tredje som oftest blir glemt...

Hmm - det ble visst en veldig lang kommentar.
Kortversjon: Likte bildet veldig godt :-)

Mvh TomE

Hei.
Så sant så sant Anne-Lise. Jeg tar den korte versjonen:-)
Godt formiddlet og sier mer en bare ord.
Men jeg syns jeg har sett den dama før....
Bra dette.

Mvh Inge

Meget bra fortalt. man føler stemmningen.

Jeg har veldig sansen for denne type bilder, spesielt når de presenteres i sort/hvitt-formatet. Av en elller annen grunn blir jeg alltid sittende å tenke på noen av Lars Saabye Christensens romanfigurer når jeg ser slike øyeblikk.
Her liker jeg veldig godt både plassering og utrykk på de to personene. Omgivelsene fortelller om to personer på reise, eller kanskje vente på noen. Den ene virker avslappa, mens den andre er spent. En liten detalj som dukker opp mens en 'leser' bildet, er sneipen i damas hånd. Den forsterker egentlig utrykket hennes.
God teknisk utførelse, med fine valører i gråtoneskalaen. Spennende bilde av en hverdagssituasjon de fleste av oss kjenner seg igjen i.

mvh Jan Frode

Jeg liker dette bildet for hva det er; et snapshot av en lett igjenkjennelig hverdagssituasjon. Ser ofte at enkelte kaller bilder ''tankevekkende'', men for meg blir denslags som regel tomme fraser, ''tankevekkende'' bilder er egentlig svært sjelden kost her på dotten. Jeg velger heller ikke å ta dette bildet som en kommentar på f.eks ''fremmedgjøringen i dagens norske samfunn'', synes denslags også er å dra ting for langt. Tror jeg plasserer det i kategorien ''gatefotografi'', jeg har som sagt sans for det, og det som først og fremst slår meg er hvor teknisk bra bildet ditt er. De fleste bildene dine ER teknisk gode, til tross for kompaktkameraet ditt. Eller kanskje nettopp på grunn av ixusen ? Selv innbiller jeg meg at jeg var mer kreativ før jeg anskaffet meg dig. speilrefleks, coolpixene mine ga meg mye større frihet, enda så paradoksalt det sikkert kan høres ut som for noen. Tror jeg må anskaffe meg et par kompakte.... Noen som har lyst å kjøpe en pent brukt 350 D ?

vh fred

Dette er ettter min mening et av dine beste bilder. Teknisk bra, fin komposisjon og en vel fortalt/beskrevet situasjon. Flott.

Et sterkt og fortellende bilde, i innhold, ...og teknisk, så langt jeg kan bedømme.

Mye er allerede sagt her som jeg kan stille meg bak, men vil tilføye at bildet får et litt tidløst preg, kanskje i og med at du har valgt s/h, for: ... har det ikke alltid/lenge vært slik? Eksempelvis; På 80-tallet, på reise i US, kom jeg i snakk med en ''tilfeldig'' amerikaner, en butikkekspeditør, som fortalte, da han forstod at jeg var norsk, at han på slutten av 70-tallet hadde reist rundt i Norge med tog, og han undret seg over at det var fullstendig umulig å komme i kontakt med folk, ...hvorfor vi var så sky, reserverte, velger å overse hverandre, arroganse, kanskje...?...
Vel, en tankevekker for meg, dengang, og har vel ennå ikke funnet noe eksakt svar på dette.

(Forresten også en tankevekker (oj...det ordet igjen) det F.S. skriver om kameravalg)

mvh Torild

Heisann! :-) For noen velformulerte og betraktende kommentarer! Dette er interessant for meg. Jeg tok flere bilder av denne situasjonen, bl.a. kun av mannen med avisa alene, av dama alene og av de to sammen, men synes dette ble det aller beste. Det er noe med kroppsholdning, situasjon, og her er mange detaljer som dukker opp litt etter litt ettersom man studerer situasjonen. Tusen takk for at dere ga meg og andre som ser på dette og som leser innleggene deres, flere tanker rundt motivet! :-) Ja, kanskje det er mer riktig å legge dette innunder kategorien ''gatefotografi'' enn ''Mennesker''. Det er jo noe som var der og da, og som ikke kan gjentas (om jeg har forstått termen ''gatefotografi'' riktig?).

Anne-Lise

PS: Tusen hjertelig takk for anbefalingene! :-)

Fint fortellende bilde i fin komposisjon! Kjenner igjen fenomenet efter pendling både i Stockholm og Oslo. Hadde en amerikansk kollega som hadde litt moro av vår stivhet. Ser man på det fenomenet kan det jo vekke tanker hos noen. Har hørt andre fotografer uttrykke det samme som Fred angående kamera og frihet.

Mvh
Rune S

Det er nesten som om vi tar med oss nøkkelen til vårt indre sjelsliv også når vi beveger oss utendørs, og så låser vi godt igjen slik at ingen skal komme inn. Og skal de komme inn så må de ta en telefon først slik at vi er klar over at de er der slik at vi åpner opp for dem og velger å smile istedet for å leve i vår egen verden med egne tanker.... Takker!

Anne-Lise

Dette er et meget flott bilde og du har fanget inn en situasjon vi ikke øsnker, men ikke gjør noe for å endre. H.M Kong Harald refererte i sin nyttårstale til et dikt av Inger Elisabeth Hansen: ”Det viser seg at noen i praksis ikke finnes. I praksis faller stadig deler av menneskeheten utenfor” ... På samme måte ser jeg på dette bildet ditt, hvor hun faller utenfor og han innenfor, og bryr seg ikke det minste om henne. Ha et godt nytt år :-)

En aktuell kommentar til ytterligere ettertanke. Tusen takk, Jøran!

Anne-Lise

:-) Se på det redde blikket hennes, og hans selvfølgelige holdning. Hun forventer å bli jaget bort, han sitter der med største selvfølgelighet. Han har et etablert liv rundt seg, hun har kanskje ingen annen enn seg selv. Han er vant til å få det som hun vil, hun blir overrasket om noe som helst går hennes vei. Jeg ser dette bildet mer slik: at du beskriver elementer i samfunnet som har, og ikke har, sin plass. Det er i mine øyne din styrke: nemlig at du ser og fotograferer disse øyeblikk. Dette som generell kommentar og skryt til dine bilder :-)

Bildet er åpent for tolkninger. Takk for dine tanker, Jøran! Vi har vel alle noen tanker når vi ser en slik situasjon; når vi bevisstgjør oss selv på det som befinner rundt oss slik at vi legger merke til...

Anne-Lise