Et herlig nærmest absurd bilde. Drømmeaktig medfortid og nåtid mixet i hverandre. Merker meg f.eks glidelåsen i jakken, den nærmest spalter opp moren..Og faren, ansiktsløs med ryggen til..Nevnte noen Freud? Jo, synes dette er godt laget.

Mvh Bodil Kristine

Interressant. Synes også sammenstillingen blir passe rar. Skulle dempet lyset på hodet ditt litt og helst ha fjerna den ''photoshopstrukturen'' som blir litt for kraftig for meg på ''mor og barn'', men ellers fint.
Rune

Først takk til dere begge for hyggelige kommentarer og innspill. Jeg kikket selvsagt på dine bilder Bodil Kr (Rune kjenner jeg godt fra OKK) og synes du har noen fine landskap med farger. Best likte jeg faktisk Gate 1, noe med motlys som gir spennende mystikk.
Joda, Freud har vært en ivrig deltager i mitt liv. Kanskje det er noe med min generasjon (jeg er snart 60). Vi levde opp med mye forstillelse i familien og så på Freud som en enorm frigjører. Mitt ledemotiv er at alle bilder er selvportrett og at et viktig mål må være å fotografere sitt eget liv (a la Munch, uten sammenligning for øvrig).
Jeg har en serie på ca 60 slike barndomsbilder som jeg jobber med. Hva det ender som er uvisst.
Til Rune.
Jeg prøvde å dempe lyset på de voksne hodene og formørket dem litt. Men for mye ble for synlig. Den siste kommentaren om photoshopeffekt forsto jeg ikke.
Igjen
Takk
Trygve