Moro vinkling av de i mine øyne idiotiske steinene... :-D
Har lært meg å leve med dem dog. Har selv noen ideêr som ennå ikke jeg har satt ut i livet med de som motiv.
På en molo ville jeg forventet/håpet å finne 'maritim' kunst, som feks stiliserte anker ol fra kystkulturen. Og ikke gråstein. Slettes ikke stein som kunstneren selv aldri har lagt sin hand på. Men kunst er vel ment å skape diskusjon... Å så lenge jeg babler i vei så har den vel oppnådd noe. Det positive er jo at det aldri ble den lyden i dem som planlagt :-)
Fint at du tok med mer enn bare steinen. Skikkelig sommerhimmel også.
Ville prøvd flere utsnitt på dette. Ikke sikker det fungerer, men det er lov og moro å prøve. Foreslår å kutte 1 cm i bunn og hardt inn fra venstre. Til det høyeste punktet på steinen...

Hei Lillian.

Ok, bilde dette her. Ser litt kornete ut på min skjerm, men det får vel jpg.komprimeringa ta skylda for...:=)

Jeg liker versjon 1 best. Synes hele steinen gjør seg best og at menneskene på høyre side dominerer for mye om du kutter til venstre. Likte heller å ha med sjøen der, men det er min smak.

Mvh
Terje.

Hei kåre og Terje.
Takk for hyggelige kommentarer. Jeg synes som Terje, med hans begrunnelse, at versjon 1 er best, men prøver ut de forslag jeg synes er ok.

kåre forventer å finne ''maritim'' kunst på moloen. Så kjedelig. Det blir jo bare et gjesp og en forlengelse av det som allerede er... Tenk på den store kunstner Knut Hamsun. På diskusjonene om hvordan Hamsunsenteret skulle se ut. Reaksjonene på Steven Holl sitt omstridte arkitektforslag. At noen mente en bygning lik et lite og ''puslete'' nordlandshus ville være representativt for den store, og stadig omstridte kunstner Hamsun. Ville det?


Kunstneren Tony Cragg, som står bak skulpturgruppen ''Uten Tittel'' på moloen, uttaler i januar 1993:
''Ideen bak verket er nokså enkel. En av hovedideene med skulpturen er forholdet mellom naturen og det menneskeskapte. Her er naturlandskapet svært vakkert. Det har også sitt særegne materiale, stein. Når vi ser oss rundt, ser vi stein overalt – i fjellene og på stranden. De er vidunderlige, og det er vanskelig å finne en stygg eller vakker stein, for de er alle sammen gode og grusomme, vakre og stygge. De finnes ganske enkelt, og selv om det hender at vi legger merke til en stein fremfor en annen, er likevel ikke forskjellen stor. Det er ganske enkelt mange av dem, og de er vakre. Naturen gir oss dem.

En ting som opptar meg, er å bruke en enkel industriell tilvirkingsprosess, som boring, og gjennomføre dette prinsippet regelmessig istedenfor å velge en formingsprosess. Det har noe til felles med måten været endrer omgivelsene på. Det er som en eroderingsprosess.

Prosessen er enkel, men den er vanskelig å gjennomføre. I dette tilfelle er det assistenten min som har utført arbeidet her i Bodø. På en måte ønsker du bare å se hvordan et stykke natur endres når arbeidet utføres på denne måten. Men det er viktig at du ser på disse steinene som de merkeligste som finnes, og ikke tenker på dem som stygge eller vakre i estetisk forstand. Du er ute etter å se hvordan virkningen av endring av naturen arter seg her. Du må tenke på hvilke typer mening som kommer ut av dem når de endres på en så bevisst og strukturert måte.

De fleste ting rundt oss endres på grunnlag av industrielle, økonomiske og politiske beslutninger. Kunst og skulptur utgjør en meget spesialisert måte å endre ting på, som ligger utenfor disse maktsystemene.

De sju steinene som er plassert på moloen i Bodø har en direkte hensikt. Her er stein kjent for alle på et enkelt og hverdagslig plan. For meg var det interessant å finne ut hvilken annen kunnskap det var mulig å få ut av dem. Drivkraften bak dette er selvsagt det faktum at vi er tvunget til å endre ting for å overleve.

Som billedhogger og kunstner leter jeg etter en annen type bevissthet ved endring av ting. Vi lever i en tid omgitt av dårlig fjernsyn, elendig arkitektur og dårlige bøker. Vi er omgitt av en svamp av middelmådighet. Når ting endres med en spesiell type konsentrasjon, det være seg en sang, en dans eller en skulptur, bør de underkastes en spesiell type vurdering i samfunnet vårt. Disse tingene har krevd av sine opphavsmenn og krever av sitt publikum en spesiell og annen type konsentrasjon.”
Skulpturlandskap Nordland.


Mvh LillianI.