Dette bildet er kanskje ikke så kritikkverdig, men det er da noe å se på... Det som jeg liker ved dette, er den ene lille steinen som ligger i det gylne snittet. Den får meg til å prøve å forstå hvorfor jeg tiltrekkes av bildet og er et viktig element som trekker bildet opp, i motsetning til mitt forrige bilde som jeg tok på det samme stedet http://foto.no/cgi-bin/bildekritikk/vis_bilde.cgi?id=290560 hvor det er ingenting for øyet å hvile på.

Noe jeg ikke la merke til da jeg tok dette, er formasjonen på skyene og formasjonen på steinene i vannet (og mellomrommet mellom de) som tilsammen lager en slags omvendt S og som skaper dynamikk og spenning. Steinene fører også blikket mot himmelen som er en genial måte å komponere på. Alt dette lå der og jeg så ingenting av det der og da! Jeg var vel for opptatt av fargene på himmelen og hvordan de forandret seg med kvelden.

For meg er det viktig å vurdere egne bilder og prøve å lære av dem. Jeg håper ikke min oppsummering ble for mye. Jeg vil gjerne ha tilbakemeldinger på andre synsvinkler og forslag til forbedringer!