Motivet i seg selv er litt småabsurd og høyst interessant. De tre elementene bil, do (eller hva det er for noe) og holme der bak er velplasserte med holmen som det dybdeskapende elementet. Ellers fin geometri i horisontlinje, asfalt og overgangen asfalt-grus. Men bildet taper seg mye på at det fremstår for ullent og uskarpt. Et slikt bilde burde etter mitt syn hatt vesentlig mere generell skarphet.

Et øyeblikk av langsom bevegelse. Fraværet av mennesker gjør det enda mer langsomt. Rusten, og den malte døren gjør dette øyeblikket ca 20 år langt. Bildet gir meg rom for å undres i fred og ro, over aksen bil - do (?) - skip. (Fellesnevner for disse tre er kanskje mennesker som skal et sted :) ?

Komposisjonsmessig liker jeg dette godt. Bilen binder sammen de tre horisontale hovedfeltene. Måten takgrinden deler himmel og hav. Skipet til høyre veier opp venstresiden. De korte skyggene er med på langsomheten. Likeså den sparsomme farvemetningen (tonaliteten?:)

At bildet er litt bløtt synes jeg bare er fint. Det er ikke detaljene, men horisonten, som bærer dette.

Gunnar

PS:
... skulle jeg komme med et tips, måtte det være at bilens fremre vindu gjerne kunne vist gjennomsyn til havet. Det blir litt for opakt nå, og dette motsier den tomheten som ellers hersker i bildet.

G.

Ja, jeg ble veldig fascinert av bilen, toalettet, båten, havet. Liker godt kontrasten mellom det universelle og det private.

Synes du Gunnar hadde en fin beskrivelse av øyeblikket som er 20 år langt. Jeg hadde mange slike lignende øyeblikk i Montevideo. Som om tiden hadde stoppet opp, men samtidig fortsatt noen steder litt til. Ikke alltid like lett å fange, men her syntes jeg selv jeg var heldig. Uruguay var tidligere et ganske rikt land som de seneste tiårene har vært i en økonomisk krise særlig påvirket av krisen i Argentina.

Interessant kommentar, men vet ikke om jeg er enig i deg når du nevner vinduet som burde vist gjennomsyn. Jeg synes det skapes en fin dynamikk mellom det synlige og det usynlige. Absurditeten i fotografiet som helhet skapes av denne kontrasten mellom det som vi forsøker å gjemme bort (toalettet) (Milan Kundera kalte det som vi gjør på toalettet for den kategoriske uenigheten med tilværelsen - det vi ikke vil vedgå oss) og det universelle poetiske som vi kan dele.

Takk takk for kommentarer fra begge. Fikk meg til å tenke...

Vakkert bilde. Liker motivet, fargene, stemningen:) Som med så mange bilder her på bildekritikken kunne kanskje noe vært annerledes - men det er smak og behag som rår. Her er det tre elementer som sammen skaper en historie som jeg har sans for :)


Anne K