Utvandrere
Jeg husker første gang jeg stiftet bekjentskap med Mobergs amerikafarere, høsten 1959 gikk den som opplesning i dansk radio, et fascinerende innblikk i virkeligheten til de som søkte lykken på andre siden av havet. I dag har de fleste nordmenn en fjern eller nær slektning ett sted i USA.
Denne fyren dro også over havet, fra Senegal til Kanariøyene, nå står han her og håper på en framtid i det rike Europa.
Tenk om jeg kunne komme inn på en skole, lære noe så det blir lettere å få jobb, han vil så gjerne bli bilmekaniker røpet han forleden da vi pratet sammen.
Men skoler og jobb er forbeholdt oss med orden i papirene, det samme gjelder helsevesenet, her i Spania som i Norge, uten papirer er du rettsløs.
Han er en ressurs, et menneske som gjerne vil jobbe, slite og svette slik at han kan sende penger tilbake til familien i Senegal. Han føler at deres framtid hviler på hans skuldre, de skaffet ham penger til reisen, nå forventer de og få noe tilbake. Klarer han ikke oppgaven blir det i hvert fall umulig for ham å reise tilbake, tap av ansikt er like stor skam der som her.
Spania er Europas skanse mot sør, det er hit de prøver å komme, sorte mennesker fra alle avkroker av Afrika, og det kommer stadig flere, det bør være et internasjonalt ansvar å skape en menneskeverdig situasjon for disse ungguttene. Alternativet er at vi skaper nok en gruppe som hater oss og alt vi står for.

Her presenterer jeg ham like sort som hverdagen hans, jeg er spent på kommentarene.
Ha en flott dag hilsen
:)Helge