Her presenterer jeg et tidligere bilde i ny tapping. Den amerikanske krigskirkegården på Omaha stranden i Normandie, åsted for de største allierte tapene under invasjonen 6. juni 1944.
Den vanvittige krigen hadde pågått i fem år, millioner av mennesker var drept og nye millioners skulle dø før galskapen tok slutt med tysklands betingelseløse kapitulasjon i mai året etter.
Min far var jagerflyger i Jg. 1, forlagt i Husum ved grensen til Danmark. Den 6. juni fikk de ordre om å fly til Caen i Normandie for å slå tilbake det allierte angrepet. Han fløy en fabrikkny FW109, bygget hos BMW i Bayeren, ikke en lisensprodusert tsjekkisk maskin, han var ganske stolt over den to dager gamle maskinen sin.
Da de brøt gjennom skydekket over Caen var luften full av allierte fly, den første jageren eksploderte umiddelbart, min far kom inn som nr. to, rullebanen var ødelagt av bomber, det var liten vits i å felle ut understellet. I stedet buklandet han mellom kratrene og før maskinen stanset kom han seg ut før jageren ble skutt i stykker bak ham.
Samme dag ble han på nytt beordret opp i luften, han og Priller skulle fly lavt over de tyske stillingene for å vise soldatene at luftwaffe fremdeles hadde fly i luften. Disse to er de enste tyske pilotene som var på vingene over invasjonsområdet 6. juni, han fylte 21 år denne sommeren.
Krig er ondskap satt i system av maktgale mennesker enten de heter Hitler, Blair eller Bush. Taperne er de utkommanderte soldatene og sivilbefolkningen i de rammede områdene.
Bildet er en hyllest til alle de som ofret sine liv på krigens nådeløse alter, i døden er de like uansett uniformen de bar, må de hvile i fred.
:)Helge
Bildet inngår i albumet visualiserte drømmer - Her jobber underbevistheten for meg
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_250579} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Dæven, var han faren din?? Husker jeg leste historien om de to tyske pilotene i ''Den lengste dagen'' da jeg var 16-17. Her syns jeg desverre ikke bildet er like fengende som undertittelen, selv om jeg skjønner hvor du vil med det.
Hilsen Erik.
PS: For å få et skremmende innblikk i Omaha-landgangen, er det bare å sjekke ut Robert Capa sine bilder fra der. Han var med i den første allierte bølgen.
Knut-Inge J.
Takk for at du tar oss med inn i både din underbevissthet og bevissthet på denne måten. Dette bildet har jo ellers eit umisskjenneleg Helge-uttrykk, med eit bildespråk som gjer det vanskeleg å kommentera, utover det at det går rett i sjela. Som gammal militærnektar underskriver eg sjølvsagt kvart ord du skriv her om krigens galskap og meiningsløyse.
Ha ei fin helg!
P.S. I likhet med E.B.-J. anbefaler eg sjølvsagt Robert Capa sine bilder.
Per Harald O.
Tar av meg hatten! En sterk og flott historie!
Hilsen Per;)
Ruth S.
'Det var ei rar tid'' sa gammelonkel...han var med ''gutta på skauen'' og fortalte mye fra den tiden..
Et gripende bilde!
-ruth-
Monika Frisvold V.
Hei Helge...
Jeg er meget imponert over tekst og bilde....
Har sittet å sett på bildet ditt å der er helt fantastik, å det vises at du liker dette....meget gjennomtenkt....
Teksten er meget ..meget bra, å ikke minst tankevekkende selv om dette er noe imput hele tiden..så gjør du det på en fantastisk måte..
Gratulerer som ukas fotograf..... Å det er så fortjent.... Tørr å påstå det selv om jeg ikke har observert bildene dine før siste tiden....
Jeg liker dem :)))
mvh monika
Inger-Lise S.
Et meget bra bilde fulgt av en interessant tekst! Bildet er dyktig laget.God symbolikk her, om man kan kalle det det.....
Gratulerer som ''Ukens Foto.no-fotograf''!
Inger-Lise
Rune S.
Hei Helge! Vakker hyllest til krigens offer og en forferdelig historie. Massepsykose er skremmende og fascinerende. Robert Capas bilder er nevnt. Lærte at han tok mange bilder under landstigningen i Normandie, men at en tabbe i labben ødela nesten alt. En gripende presentasjon, Helge!
Mvh
Rune S
Helge R.
Tusen takk alle sammen.
Robert Capa dekket flere stor begivenheter, borgerkrigen i Spania er en av dem, vi har mye å lære av fotografer som ham, han og Salvador Dali sammen med Bil Clinton var vinterens visuelle og literære høydepungt.
Til bildet.
Hovedmotivet er selvsagt gravstøttene på Omaha, minnesmerker over unggutter 17 til 24 år som ble drept i livets vår. Blomster som aldri fikk utfolde seg, poeter, malere og kanskje fotografer som ofret sitt liv for hva. I dag 63 år senere er spørsmålet om verden har blitt et tryggere sted med demokrati og likestilling mellom raser og religioner.
Dere vet svaret like godt som meg, etter soviets sammenbrudd har den gjenværende supermakt, under Georg W Bush gjordt din om min hverdag ganske utrygg. Vi er inne i en voldsspiral hvor kampen om olje står sentralt. La oss krysse fingrene og håpe at det ikke blir den siste.
Som historieinteressert har jeg prøvd å lese meg gjennom menneskets bedrøvelige historie, en orgie og blod, like rå som de første 30 minuttene av ''Save privat Ryan''. ''Gladiator'' åpner også med en virkelighetsskildring av krigens vanvidd. Slike slagscener er vanlig historisk kost, med gjevne mellomrom har titusenvis av soldater marsjert mot hverandre.
Europa er fylt med graver etter soldater som har slått hver andre i hjel, på Waterloo var jorden så gjennomtrukket av blod at det dannet seg store dammer. Millioner av mennesker har blitt slått, stukket, spiddet, lemlestet knokkel for knokkel, brent levende, listen er så grotek at angsten griper meg, skal det aldri ta slutt, fortsetter galskapen til vi har utryddet hver andre?
Her prøver jeg å ære de døde på min måte, gravene er rammet inn av funklende stjerner, de vakre dørene skaper harmoni mellom de døde krigerne og oss.
Ha en fin natt hilsen
:)Helge
Anne Ø.
En sterk historie du formidler Helge i ord og et svært bra bilde med denne
vakre innrammingen, dørene. Du ærer de som gjorde en formidabel innsats.
Samtidig får det meg til å tenke på dagens verdenssituasjon der kriger fortsetter og mange liv går tapt.
Anne:)
charlotte s.
jeg syntes også dette var bra.du har klart å formidle et følsomt tema på en fin måte:-9
charlotte
Per Einar G.
Hei,
Forstår at jeg har mye igjen å lære ennå, det er bare å ta av seg hatten!!
Mvh
Per
Simen B.
En fantastisk historie og en flott visuell hyllest. Gripende!
mvh Simen
Helge R.
Bøyer nakken og tar i mot de gode ordene.
Krig er noe merkelig, en situasjon hvor menn er sammen for å drepe andre menn. De enkelte gruppene kommer gjerne fra samme sted, vanskeligere å være en feiging når andre kan fortelle om din bedrøvelige oppførsel til de der hjemme. Vikingene gjorde det på denne måten, bygdeungdom utgjorde et skipslag, en for alle, alle for en. I et mannsamfunnet som dette er det ærerikt å ofre livet for felleskapets sak, i dag ser vi det blant selvmordsbomberne, i tillegg til en bokstavelig talt rask himmelfart får de et ærerikt ettermæle.
I Irak opplever vi en spessiel type krigføring som ligner litt på partisankrigen som sovjetere førte mot nazityskland. I Irak oppererer militante religiøse grupper midt blant okupantene, ingen vet hvor neste bome blir sprengt. Situasjonen er fryktelig for amerikansk ungdom som prøver å utføre ordrene til mannen i det Hvite hus, i stressede situasjoner tyr de fort til umotivert vold, noe som gir voldsspiralenen en ny vri.
De ungdommene som gikk i land på Omaha hadde et mål; de skulle befri Europa fra nazismens åk. En verden sto i flammer, amerikansk ungdom var med i brannkorpset som slukket ilden.
I dag kjemper soldatene for en president som lyver for sine landsmenn, de kjemper en krig som kan ende på samme måte som det forsmederlige nederlaget i Viet Nam.
Vi er vitne til en forferdelig borgerkig utløst av gjengen i det Hvite hus, selvsagt er det kampen om olje som ligger bak denne galskapen. Den demokratiske overbygningen for angrepet mot Sadam var ganske malplassert, både England og USA støtter flere regimer som er like frynsete som Sadams regime i Bagdad, med både våpen og instruktører.
I dag sitter gamle Sam med sorteper, samme hva han gjør er spillet i Irak tapt. Hjemme er økonomien i uorden, utenlandsgjelden er enorm, det er like før alle eiere av USAs industri er utlendinger.
Med et tap i Irak og en krasjlanding på børsen ser framtiden ganske rufsete ut, vi får bare be til høyere makter om at galskapen ikke får overhånd.
Det er slike tanker som ligger bak denne komposisjonen, mengden av unge død, soldater som har kjemper for alle avskyggninger av galninger, som ofret sine liv på pliktens alter. Det er på tide at vi tar fortiden på alvor, at vi lærer av historiene om volden som har ridd menneskeheten som en mare. Bare når vi forstår galskapen kan vi kjempe mot den.
Jeg vil så gjerne at de som ofret sine liv for din og min frihet ikke skal ha død forgjeves, ha en god natt hilsen
:)Helge
Eva Marie P.
Bildet ditt og historien til gjør et sterkt intrykk på meg. Her sitter jeg i min lille stue, hører ungene leke og le. Den siste seriøse problem-tanken jeg hadde var hvordan jeg skal gå ned noen kilo før sommeren... Blir SÅ vanvittig banalt og uvirkelig når jeg leser hva du har skrevet her.
Jeg er utrolig glad for du deler dette bildet med oss og disse ordene. Minner oss på, å ha åpne øyne, for hvordan verden virkelig er. Det trenger vi, iallefall jeg. Lever så usansynlig skjermet i min lille verden, leser det jeg vil lese i avisene, ser det jeg vil se. Om det er noe jeg syns er ubehagelig velger jeg det ofte bort. Jeg er ikke stolt av det. Og jeg trengte denne tankevekkeren.
Takk Helge, du er en stor mann og fotograf.
En flott hyllest er dette bildet med historien til.
-epl
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Hilsen Erik.
PS: For å få et skremmende innblikk i Omaha-landgangen, er det bare å sjekke ut Robert Capa sine bilder fra der. Han var med i den første allierte bølgen.
Ha ei fin helg!
P.S. I likhet med E.B.-J. anbefaler eg sjølvsagt Robert Capa sine bilder.
Hilsen Per;)
Et gripende bilde!
-ruth-
Jeg er meget imponert over tekst og bilde....
Har sittet å sett på bildet ditt å der er helt fantastik, å det vises at du liker dette....meget gjennomtenkt....
Teksten er meget ..meget bra, å ikke minst tankevekkende selv om dette er noe imput hele tiden..så gjør du det på en fantastisk måte..
Gratulerer som ukas fotograf..... Å det er så fortjent.... Tørr å påstå det selv om jeg ikke har observert bildene dine før siste tiden....
Jeg liker dem :)))
mvh monika
Gratulerer som ''Ukens Foto.no-fotograf''!
Inger-Lise
Mvh
Rune S
Robert Capa dekket flere stor begivenheter, borgerkrigen i Spania er en av dem, vi har mye å lære av fotografer som ham, han og Salvador Dali sammen med Bil Clinton var vinterens visuelle og literære høydepungt.
Til bildet.
Hovedmotivet er selvsagt gravstøttene på Omaha, minnesmerker over unggutter 17 til 24 år som ble drept i livets vår. Blomster som aldri fikk utfolde seg, poeter, malere og kanskje fotografer som ofret sitt liv for hva. I dag 63 år senere er spørsmålet om verden har blitt et tryggere sted med demokrati og likestilling mellom raser og religioner.
Dere vet svaret like godt som meg, etter soviets sammenbrudd har den gjenværende supermakt, under Georg W Bush gjordt din om min hverdag ganske utrygg. Vi er inne i en voldsspiral hvor kampen om olje står sentralt. La oss krysse fingrene og håpe at det ikke blir den siste.
Som historieinteressert har jeg prøvd å lese meg gjennom menneskets bedrøvelige historie, en orgie og blod, like rå som de første 30 minuttene av ''Save privat Ryan''. ''Gladiator'' åpner også med en virkelighetsskildring av krigens vanvidd. Slike slagscener er vanlig historisk kost, med gjevne mellomrom har titusenvis av soldater marsjert mot hverandre.
Europa er fylt med graver etter soldater som har slått hver andre i hjel, på Waterloo var jorden så gjennomtrukket av blod at det dannet seg store dammer. Millioner av mennesker har blitt slått, stukket, spiddet, lemlestet knokkel for knokkel, brent levende, listen er så grotek at angsten griper meg, skal det aldri ta slutt, fortsetter galskapen til vi har utryddet hver andre?
Her prøver jeg å ære de døde på min måte, gravene er rammet inn av funklende stjerner, de vakre dørene skaper harmoni mellom de døde krigerne og oss.
Ha en fin natt hilsen
:)Helge
vakre innrammingen, dørene. Du ærer de som gjorde en formidabel innsats.
Samtidig får det meg til å tenke på dagens verdenssituasjon der kriger fortsetter og mange liv går tapt.
Anne:)
charlotte
Forstår at jeg har mye igjen å lære ennå, det er bare å ta av seg hatten!!
Mvh
Per
mvh Simen
Krig er noe merkelig, en situasjon hvor menn er sammen for å drepe andre menn. De enkelte gruppene kommer gjerne fra samme sted, vanskeligere å være en feiging når andre kan fortelle om din bedrøvelige oppførsel til de der hjemme. Vikingene gjorde det på denne måten, bygdeungdom utgjorde et skipslag, en for alle, alle for en. I et mannsamfunnet som dette er det ærerikt å ofre livet for felleskapets sak, i dag ser vi det blant selvmordsbomberne, i tillegg til en bokstavelig talt rask himmelfart får de et ærerikt ettermæle.
I Irak opplever vi en spessiel type krigføring som ligner litt på partisankrigen som sovjetere førte mot nazityskland. I Irak oppererer militante religiøse grupper midt blant okupantene, ingen vet hvor neste bome blir sprengt. Situasjonen er fryktelig for amerikansk ungdom som prøver å utføre ordrene til mannen i det Hvite hus, i stressede situasjoner tyr de fort til umotivert vold, noe som gir voldsspiralenen en ny vri.
De ungdommene som gikk i land på Omaha hadde et mål; de skulle befri Europa fra nazismens åk. En verden sto i flammer, amerikansk ungdom var med i brannkorpset som slukket ilden.
I dag kjemper soldatene for en president som lyver for sine landsmenn, de kjemper en krig som kan ende på samme måte som det forsmederlige nederlaget i Viet Nam.
Vi er vitne til en forferdelig borgerkig utløst av gjengen i det Hvite hus, selvsagt er det kampen om olje som ligger bak denne galskapen. Den demokratiske overbygningen for angrepet mot Sadam var ganske malplassert, både England og USA støtter flere regimer som er like frynsete som Sadams regime i Bagdad, med både våpen og instruktører.
I dag sitter gamle Sam med sorteper, samme hva han gjør er spillet i Irak tapt. Hjemme er økonomien i uorden, utenlandsgjelden er enorm, det er like før alle eiere av USAs industri er utlendinger.
Med et tap i Irak og en krasjlanding på børsen ser framtiden ganske rufsete ut, vi får bare be til høyere makter om at galskapen ikke får overhånd.
Det er slike tanker som ligger bak denne komposisjonen, mengden av unge død, soldater som har kjemper for alle avskyggninger av galninger, som ofret sine liv på pliktens alter. Det er på tide at vi tar fortiden på alvor, at vi lærer av historiene om volden som har ridd menneskeheten som en mare. Bare når vi forstår galskapen kan vi kjempe mot den.
Jeg vil så gjerne at de som ofret sine liv for din og min frihet ikke skal ha død forgjeves, ha en god natt hilsen
:)Helge
Jeg er utrolig glad for du deler dette bildet med oss og disse ordene. Minner oss på, å ha åpne øyne, for hvordan verden virkelig er. Det trenger vi, iallefall jeg. Lever så usansynlig skjermet i min lille verden, leser det jeg vil lese i avisene, ser det jeg vil se. Om det er noe jeg syns er ubehagelig velger jeg det ofte bort. Jeg er ikke stolt av det. Og jeg trengte denne tankevekkeren.
Takk Helge, du er en stor mann og fotograf.
En flott hyllest er dette bildet med historien til.
-epl