Hei!
Liker dette bildet.
Liker de sterke kontrastene og syns det fremhever utrykket i bildet og det du vil formidle.
Liker lyset som kommer inn og spres utovet gulvet.
Hadde sansen for dette.
Hilsen Tone!

Hei komposisjonen er stilig, men lyset alt for hardt så kontrastene blir litt for voldsomme. Men ellers et bra bilde.

Rune

hei rune! liker bilet ditt! det stoooore vinduet og den lille mannen, og faktisk det rødskjæret på veggen til venstre. men når jeg ser på bildet vil jeg hele tida flytte mannen litt til høyre! hilsen anne

Hei Rune
HAr sittet å sett på bildet ditt en stund... å mannen som sitter i lyset ser jkeg på som om han ønsker kontakt.. dem i mørket har lyst å sitte aleine..... Det er nok mange som sitter foran store vinduer å skuer utover et landskap som gjerne ønsker seg et besøk.... Kansje dette er dagen for å ta et besøk :))
Likte dette meget godt....
Ha en fin dag...

mvh monika

Takk for hyggelige kommentarer, Tone, Rune, Anne og Monika! Flott at dere likte bildet!

Mvh
Rune S

Liker dette. Foretrekker v2.
Fine kontraster og skyggespill.
For å forsterket ensomheten hadde det vært fint om mannen hadde blitt flyttet foran vinduet helt til venstre (det ser ut som han er tung å flytte på, så jeg skjønner at du ikke gjorde det...).

StigB

Hei Rune! Et bilde som formidler en historie, men jeg kjøper nok ikke bilde og tittel her. Til det synes jeg manne ser altfor bestemt ut. Jeg synes det kan se ut til at han har valgt å sitte alene selv. F.eks. kan jeg se for meg en situasjon der denne mannen er far til f.eks. jenta på stolen i skyggen, og at faren da i utgangspunktet satt på stolen til venstre for sin ''kommende svigersønn''. Så har dette paret sitti der og flørta og tøysa slik bare forelskede kan, og så har faren prøvd å roe dem ned. Kanskje han ikke engang liker sin kommende svigersønn, og kanskje var det nå slik at ''veslejenta'' til far fortsatt i fars hjerte er akkurat det. Etter å ha prøvd å forsiktig gi til uttrykk at paret burde roe seg litt ned i all sin fnising og kurtise, og at disse ikke har fulgt hans orde, valgte far, i ren irritasjon, å flytte seg bort i lyset ved de høye vinduene der han med armene i kors og med utspente ben og en bestemt mine i ansiktet, kan sitte alene med sin vrede med en tanke om at ''jeg kjenner ikke de to..''. Det er slik jeg oppfatter positurer og situasjonen her. Jeg ser ingen ensomhet, men en som ikke får viljen sin! Jeg liker svært godt ditt valg av kameravinkel som er noe skrå og som fremhver linjene i bildet og forsterker inntrykket av vrede. Her er ingen ro over bildet. Her er kontraster mellom følelser, og jeg ser altså sinne og irritasjon kontra nyfunnen kjærlighet. Kanskje ville du lykkes bedre ift. tittelen din dersom mannen hadde sitti med beina sammen, med armene ned langs sidene, eller med foldede hender, og med et blikk ut av vinduet eller et blikk mot de to i mørket! Slik det er nå fremstår han som sterk og bestemt! Men jøsses, et svært interessant motiv, med et innhold som kan fritte fantasien og skape mange ulike historier! Spennende!!!!

Anne-Lise

Takk for hyggelige kommentarer Stig Børre og Anne-Lise! Han var ikke lett å flytte på, Stig Børre:-) Anne-Lise, jeg må le når jeg leser din kommentar. Du har rett med din psykologiske tolkning! Han er en meget bestemt mann, opprinnelig ifra dine trakter og er noe av det minst ensomme jeg kan tenke meg:-) Hans armer i kors er nok kanskje p.gr.a. en viss papparazzo, eller at nå må vi komme oss videre:-) Men teoretisk, som en dårlig unnskyldning, så kunne han vært ensom p.gr.av aggresiv holdning eller dårlig ånde m.m. og ikke nedslått ensom:-)

Mvh
Rune S