Sett i forhold til det forrige bilde i serien synes jeg dette er mye mer indirekte og får tilskueren til å se og tenke mer. Trolig fordi modellen ser mer tankefull ut og ikke minst det at hun ikke ser tilbake på meg. Man blir selv tankefull av og se bildet, og det er en god ting.

I tillegg et motiv som på alle måter kler high key.

|-| e |\| r | K

Elsker den serien din. Synes det som var mest nærbilde var det beste. Skulle på en måte ønsket at du tok det med mellomformat, siden motivet er så flott.
Stå på:)

Du er inne på noe, men studiopreget blir litt for dominerende.

æsj arne, jeg er aldri bra nok for deg jeg..
:-)
nå var det slik at oppgaven var at vi skulle ta et bilde på helt hvit bakgrunn, da var det litt vanskelig ikke og få et studiopreg egentlig. men jeg prøvde og lage ''stemningen'' med lyset på henne, en softbox litt fra siden så jeg fikk litt skygger.

tusen takk for kommentarer :)


Oda

Hei Oda! Lurer litt på den skolen du går på - skal kanskje søke i år. Er den å anbefale? Likte dette bildet forresten. Studiopreg, ja.. men det er da i et studio...?
Weeeeee

Studio har aldri vært min beste side, her synes jeg det derimot skaper en klinisk og god følelse som tiltaler og hjelper bildets innhold.

mvh Espen

Jeg får en ''The Ballad of Lucy Jordan'' (Marianne Faithful) assosiasjon av denne serien:

''At the age of thirty-seven she realised shed never
Ride through paris in a sports car with the warm wind in her hair.
So she let the phone keep ringing and she sat there softly singing
Little nursery rhymes shed memorised in her daddys easy chair.''

Bra det her synes jeg, men Arne er nok inne på noe :-)
Det hadde hjulpet mye hvis hun hadde vært litt røffere og mer sliten i utrykket. Både i styling og positur.

Stå på Oda!

/Ragnar :-)