Hei Merethe.

Jeg føler meg litt som et rådyr paralysert av lysene som kommer mot meg. Kommer jeg inn fra høyre og skal over veien, eller kom jeg fra venstre og ble paralysert før jeg rakk den andre siden...?

Bra!


Heidi Helene

Jeg for min del ble bare stående dønn fastfrosset midt i veien uten tanke for hverken høyre eller venstre.
Noe av det samme som Heidi Helene følte jeg.
Men hvorfor lagt ut så lite? Og for Guds skyld ingen beskjæring fra toppen, la busken være der!

mvh Ann

Vakkert i all sin dysterhet. Jeg forbinder dette med en kjøretur FRA noe. Med blikk sløret av tårer (ikke selvopplevd, selvfølgelig - man er jo mann ;-). Blikket på tomgang. Ingen registrering av omgivelsene. Hmm... Godt å se et bilde som appellerer til følelser :-).

Hvordan klarer du så ofte å få dårlig fokusering til å bli bra bilder? .-)

Treet oppe er viktig for balansen. Uten hadde høyresiden vært for massiv.

Takk for alle kommentarer:)
Gøy å lese om de ulike assosiasjonene.... Andrè: Det er også en kjøretur fra noe:) Liker det du skriver.
Dag: Hehe. Takk for det. Vetta søren, jeg - men å ta av brillene kan være en god start:O)
Enig i at treet skal være med. Skal innrømme at jeg var fristet til å kutte det, men kom til at det må være med.