Nydelig bilde, Tove. Den livsglade, bejaende, åndeløse latteren, syns jeg hører den. En vakker stemning, en fortelling om en uskyldig barndom. Det at du velger svarthvitt understreker også dette. Flott at du gjemte litt blått av havet også.
Denne skjønne jenta er så tydelig i livet, i tankene sine, i opplevelsen sin. For en gave du fikk Tove, som kunne forevige dette øyeblikket. Og at jeg fikk ta litt del i den. Tusen takk.

Brit

Ble veldig glad for at du så dette bildet! Du har fanget essensen i det. Det blå er ikke glemt, men spart...fint at du likte det også.
Mvh Tove

For meg blir det blå bare forstyrrende., særlig siden jeg ikke får tak på de gule tonene i resten. Uten fargene og bølgen oppe, og med litt mer lys på ansiktet, synes jeg det fungerer bedre.

Takker for din kommentar, Dag!
Mvh Tove

Jeg tar meg selv i å være innom flere av bildene dine. Det betyr vel at du formidler noe jeg umiddelbart liker. Ville du skulle vite.

Forøvrig finnes det mange måter å redigere et bilde på, uten at èn måte er mer riktig enn en annen. Det er som med film.

De beste trenger jeg verken analysere eller ordlegge.
Jeg tror dette bildet er som en slik film.

Kloke ord, Ingrid! Ble veldig glad for kommentaren din!
Mvh Tove

Liker uttrykket, det forgjengelige, det imiddelbare.

Det blå har etter min mening ingen hensikt; det blir bare en effekt for meg.

Takk for kommentar. Når det gjelder det blå, kan det vel ikke forsvares rent teknisk, derimot symbolsk og følelsesmessig. Det knytter bl.a. sammen nåtid og en barndom i s/h- alderen. Den mektige bølgen tydeliggjøres også, den går i ett med livsgleden, spontaniteten- og som du skriver- det forgjengelige hos jenta. Egentlig kan det vel ikke forklares. Enten føler man det riktig, eller ikke, -og da er det sånn.
Mvh Tove