Det er en utfordring å kommentere bildene dine, igjen er du helt i kanten! Normale begreper som balanse/komposisjon blir liksom litt irrelevant, for det virker som du er ute etter å bryte regler. Men bildet gir meg noe, jeg forestiller meg en litt bortkommen barnestjerne som er dyttet inn i rampelyset i litt primitive sirkuskulisser! Bildet er bra ved at det får meg til å lete.. og at ingen løsning er opplagt.

Hei, takk for kommentaren:O) Morsomt å lese hva du assosierer med bildet, og hvordan du ser på mine bilder mer generelt...:) Takk for at du tar deg tid!

Jeg er ikke ute etter å bryte regler; det er ikke noe poeng for meg. Men jeg er ikke så opptatt av ''reglene'', og lager bildene utelukkende ut fra hva jeg selv synes ''stemmer'' kompositorisk og innholdsmessig, og av en eller annen merkelig grunn medfører dette noe som av og til bryter ''reglene''. Eller ok - ganske ofte da:) Denne måten å komponere på er kort og godt ''normal'' for meg, snarere enn at den er ment som en provokasjon eller protest:)

Nå vil jeg si at komposisjonen er ganske så avstemt. Linjene, hodet og den hvite firkanten balanserer godt. Det spesielle er at du plasserer hodet helt ut i bildekanten. Men det er jo heller ikke så spesielt så lenge det finnes en hel flate som skal disponerens. Hovedmotivet må (bør) slett ikke ligge sentralt i flaten. Når flaten utnyttes som her oppstår en annen, og for min del mer spennende, fortelling. Det er ikke en innertier (alt skal ikke være innertiere), men jeg liker det jeg ser.

;)

synes du har masse bra!
fine komposisjoner og utsnitt. korn og bevegelse.
jobba på!

Oda:)

Hyggelig å høre!