På Å i vest-Lofoten finner vi vel kanskje landets eldste bygning av trandamperi. Ikke sikker der, men er ikke langt unna sannheten. Det som er sikkert er at bygningen til trandamperiet eller damperiet som det kalles, er den eldste produksjonsbygningen som står på Å. Bygningen skal være oppført som brygge en gang på slutten av 1700 tallet. Bygningen ble tatt i bruk som trandamperi i 1850. Siden påbygd og restaurert noe. Den ligger nede ved den gamle havna Leira som også ble brukt til å dra opp båtene fra i gamle dager. Her ble fisken ilandført, sperret og hengt på hjell til tørk, eller den ble flekt og saltet for klippfisk. Rogna sies det at den ble saltet i store tyske vinfat av eik der torskelevra ble brent eller dampet til tran.
Langt tilbake i tid ble levra bare satt i tønner der sommervarmen sørget for at levra gjæret og de kunne skumme av trana. Noe senere begynte de å brenne ut mer av trana i store jerngryter. Dette kunne da drives med store deler av året. Det sies at det stanket fælt utover store deler av fiskeværet på Å der det ble sagt på folkemunne at det lukter pænger både av denne og fra tørrfisken.
Tran ble jo brukt til så mangt i eldre dager, men i hovedsak til tranlamper både her til lands og store deler av Europa. Så ble den også brukt til garving av skinn, malingsproduksjon, såpekoking og en del andre ting. Tran og tørrfisk var Norges mest verdifulle handelsvare gjennom mange hundre år.
Kystfolket ble tidlig klar over den helsemessige verdien i å spise fisk, lever og rogn, også kalt mølja. Det har derfor vært en viktig del i kystfolkets kosthold der A og D-vitaminer samt Omega 3 umettede fettsyrer i trana vernet om helsa.
Når trana ble tatt til medisinbruk er jeg ikke helt sikker på, men regner med at det lå rundt 1855. I 1854 var det en apoteker ved navn Peter Møller som ønsket at flere skulle få ta del i tranens helsebringende egenskaper. Samme år bygde han en kjele med dobbel bunn, fylte vann i mellomrommet, fyrte under og dampkokte den ferske torskelevra. Dette ga bedre kvalitet på trana. Oppfinnelsen av medisintrana ble premiert på mange utstillinger både her til lands og utlandet. Senere ble levra dampet i store kjegleformede eikekar. Det var liksom ikke nok med dette. For å få ut de siste verdifulle dråpene ble leverrestene (grakse) presset i graksepresser før de gikk til husdyr, for eller gjødsel. Snak om at forfedrene våres tok vare på verdier.
I trandamperiet på Norsk Fiskeværsmuseum på Å kan man i dag finne mye av det gamle produksjonsutstyret. Tran produseres ennå på gammelt vis der små tranflasker og tranlamper selges som reiseminner fra Lofoten. Uten å drive reklame så vil jeg si at dette er noe som reiseglade dottere bør få med seg om turen legges innom Lofoten eller andre som beskuer bilder som legges ut her.
Da gjenstår det bare å ønske alle en riktig god helg da jeg drar på tur igjen.
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_264147} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Har sett dette motivet noen ganger. Dette er en fin versjon, med et passe stramt utsnitt og fint lys.
Roger K.
Takk til deg Steinulf for kommentar. Joda denne bygningen sitter nok på mange brikker gjennom en sommer med mange turister.
Roger
Inger-Lise S.
Klart og fint bilde, god komposisjon, fin tekst og godt motiv:)
Inger-Lise
Jens Erik J.
Hei! Klart fint bilde, god historie også:) Hadde det litt for travelt den gangen jeg var der selv, men nå vet man litt mer til neste gang.
mvh. Jens Erik.
Odd Tore S.
Da jeg så thumbnailen ante det meg at her ville det være historie som undertekst, og da kan man jo la seg opplyse også her på dotten.
Interessant sak dette. Peter Møller var min venn i barndommen, hvor jeg i følge min mor ba om å få tranen min. Tidene har forandret seg, men jeg kjente igjen smaken i hvalbiff servert på Oasen i Trondheim. Kokken fikk skriftlig kommentar om dette.
Bildet er dokumentarisk og illustrerende. Skulle jeg ønsket noe annerledes, måtte det vært at stokkekrysset ikke hadde havnet så dønn midt i vinduet. Kanskje hadde en vinkling med litt mer speilbilde også vært fordelaktig, men kanskje også umulig i praksis.
Fuglene forsterker det maritime inntrykket og trekke oppmerksomheten vekk fra en ikke altfor spennende himmel.
Odd Tore
Roger K.
Takk til Inger-Lise, Jens Eirik og Odd Tore for trivelige kommentarer. han Møller har nok vært en venn av mange og deriblandt meg, Odd Tore. Samtidig vil jeg vel tro at en del ikke hadde sansen for smakstilsettingen til Møller med de helsebringende dråper. Der finnes imidlertid noe som er bedre og det er et skikkelig måltid mølje og helst flere. Himmelen fikk bli slik den var da det var et nokså flatt lys denne dagen. Plasseringsmessig slet jeg noe må jeg innrømme. Det er alltid noe som forstyrrer fra alle kanter. Da ble det til at dette utsnittet gikk i trykken. Ville nok ikke tatt seg ut om jeg gikk til angrep på uønskede elementer til bildematerialet.
Roger
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Roger
Inger-Lise
mvh. Jens Erik.
Interessant sak dette. Peter Møller var min venn i barndommen, hvor jeg i følge min mor ba om å få tranen min. Tidene har forandret seg, men jeg kjente igjen smaken i hvalbiff servert på Oasen i Trondheim. Kokken fikk skriftlig kommentar om dette.
Bildet er dokumentarisk og illustrerende. Skulle jeg ønsket noe annerledes, måtte det vært at stokkekrysset ikke hadde havnet så dønn midt i vinduet. Kanskje hadde en vinkling med litt mer speilbilde også vært fordelaktig, men kanskje også umulig i praksis.
Fuglene forsterker det maritime inntrykket og trekke oppmerksomheten vekk fra en ikke altfor spennende himmel.
Odd Tore
Roger