På Å i vest-Lofoten finner vi vel kanskje landets eldste bygning av trandamperi. Ikke sikker der, men er ikke langt unna sannheten. Det som er sikkert er at bygningen til trandamperiet eller damperiet som det kalles, er den eldste produksjonsbygningen som står på Å. Bygningen skal være oppført som brygge en gang på slutten av 1700 tallet. Bygningen ble tatt i bruk som trandamperi i 1850. Siden påbygd og restaurert noe. Den ligger nede ved den gamle havna ”Leira” som også ble brukt til å dra opp båtene fra i gamle dager. Her ble fisken ilandført, sperret og hengt på hjell til tørk, eller den ble flekt og saltet for klippfisk. Rogna sies det at den ble saltet i store tyske vinfat av eik der torskelevra ble brent eller dampet til tran.

Langt tilbake i tid ble levra bare satt i tønner der sommervarmen sørget for at levra gjæret og de kunne skumme av trana. Noe senere begynte de å brenne ut mer av trana i store jerngryter. Dette kunne da drives med store deler av året. Det sies at det stanket fælt utover store deler av fiskeværet på Å der det ble sagt på folkemunne at ”det lukter pænger” både av denne og fra tørrfisken.
Tran ble jo brukt til så mangt i eldre dager, men i hovedsak til tranlamper både her til lands og store deler av Europa. Så ble den også brukt til garving av skinn, malingsproduksjon, såpekoking og en del andre ting. Tran og tørrfisk var Norges mest verdifulle handelsvare gjennom mange hundre år.

Kystfolket ble tidlig klar over den helsemessige verdien i å spise fisk, lever og rogn, også kalt ”mølja”. Det har derfor vært en viktig del i kystfolkets kosthold der A og D-vitaminer samt Omega 3 umettede fettsyrer i trana vernet om helsa.

Når trana ble tatt til medisinbruk er jeg ikke helt sikker på, men regner med at det lå rundt 1855. I 1854 var det en apoteker ved navn Peter Møller som ønsket at flere skulle få ta del i tranens helsebringende egenskaper. Samme år bygde han en kjele med dobbel bunn, fylte vann i mellomrommet, fyrte under og dampkokte den ferske torskelevra. Dette ga bedre kvalitet på trana. Oppfinnelsen av medisintrana ble premiert på mange utstillinger både her til lands og utlandet. Senere ble levra dampet i store kjegleformede eikekar. Det var liksom ikke nok med dette. For å få ut de siste verdifulle dråpene ble leverrestene (grakse) presset i graksepresser før de gikk til husdyr, for eller gjødsel. Snak om at forfedrene våres tok vare på verdier.

I trandamperiet på Norsk Fiskeværsmuseum på Å kan man i dag finne mye av det gamle produksjonsutstyret. Tran produseres ennå på gammelt vis der små tranflasker og tranlamper selges som reiseminner fra Lofoten. Uten å drive reklame så vil jeg si at dette er noe som reiseglade dottere bør få med seg om turen legges innom Lofoten eller andre som beskuer bilder som legges ut her.
Da gjenstår det bare å ønske alle en riktig god helg da jeg drar på tur igjen.