Det kan hende dette er et kraftfullt bilde, men jeg kan ikke se det. Jeg mener ikke å være ironisk, jeg mener bare å presisere at jeg er ingen ekspert. Jeg forstår at du sannsynligvis mener noe med bildet ditt, men jeg forstår ikke hva. Jeg ser bare en uforberedt modell som har hodet i et fuglenek.

Noe av det jeg ser her er et eksperiment med hvor langt man kan tøye grensene for hvordan et fotografi skal se ut og hvordan det skal fortelle sin historie, og det har jeg veldig sansen for. Her har du valgt å henvise interessepunktet -- det synlige øyet -- til et hjørne av bildeflaten. Modellen har et uttrykk det ikke er lett å bli klok på. Kjeder hun seg, tenker hun på noe helt annet, drømmer hun seg bort? Mona Lisa skal jo også ha et uutgrunnelig uttrykk, og det er litt av det som gjør Da Vincis bilde så fascinerende. Bildet ditt er gjengitt lysere enn slik man opplever virkeligheten -- noe som antyder en slags drømmeverden. Vegetasjonen som fyller to tredeler av bildeflaten blir som en drømmeantydning av seg selv i sin overeksponerthet og uklare fokus, og spiller på lag med jentas uutgrunnelige uttrykk og med mangelen på detaljer i måten ansiktet hennes er gjengitt på... Barnet har sin egen verden, og barndomslandet er ikke helt til å få fatt på lenger for oss bak kamera -- vi kan bare se uklare konturer og prøve å forestille oss hvordan det ''egentlig'' oppleves... Slik opplever jeg bildet ditt.

Lise U