Min bror døde brått, tragisk og uventet.
Gjennom to bilder deler jeg tanker, minner og følelser.

Fred over Øyvinds minne.

Game Over - bilde nr. 321165
Silence - bilde nr. 321164

. - . _ . - . _ . - . _. - . _ . - . _ . - . _. - . _ . - . _ . - . _. - . _ . - . _ . - . _


Øyvind het han, og var en glad gutt da han ble født.

Han fortsatte med å være glad. Så glad var han at det ble tydelig etter hvert at han ikke var som andre barn.

Etter hvert som vi ble kjent med diagnosen ''Angelmanns Syndrom'' - også kalt ''Happy Child-Syndrome''; ble det mer forståelig hvorfor han forble et lite barn - selv om kroppen ble stor og etter hvert voksen.

Bildet søker å synliggjøre flere typiske ting, i et kontrast-forhold.

Øyvind likte leker. Særlig leker av plast, og han plukket det i småbiter - gjerne ved å småbite det.
Den ødelagte traktoren illustrerer dette. Særlig den lille ugjenkjennelige biten til høyre i bildet.

Han fikk gjennom perioden på Nærlandsheime en sterk tilknyttning til Jærstrendene, særlig Nærlandsstranden - og elsket bilkjøring.

Bildet er fra Jærstrendene, og den illustrative pinnebiten til venstre viser til at det vi opplever som kjepper i hjulet gjerne er naturlige elementer som bare ligger der.

Stenene er orginale steiner på stranda. Ikke helt runde, slik som steinene på Jæren er kjent for å være. For slik var Øyvind. Orginal, og ikke som de andre. Med grove trekk, byggning og grove hud - så illustrerer bildet i sin kornete form; at det var slik han var.

Komposisjonsmessig er det nødvendig å formidle at bildet er autentisk. Intet er lagt til, flyttet eller justert. Det ligger slik det ble observert og fotografert. Utvalget og presentasjonen formidler en samsvarighet med et mangfold av elementer.

Øyvind døde av kvelning. Han fikk en matbit i pusterøret, og ble kvalt.
Når jeg sto ved siden av ham på akuttmottaket, lå han på finèrplata fra ambulansen (som igjen gjengis med tre-elementet til venstre i bildet). Han hadde på seg en jumper med samme blå-farge som her er gjennomgangsfarge. Den var oppklippet og ødelagt; dobbelt-illustrert med den ødelagte traktoren og elementet til høyre i bildet.

Etter hvert, mens jeg satt ved siden av ham; og kroppen hans ble gradvis kaldere - og hudfargen sakte endret seg - kom flere av de fargene tilsyne som gjengis i stein-elementene.

Som sønn av utenlandsarbeidende foreldre,har jeg selv en flernasjonal, multikulturell oppvekst, mens Øyvind var forankret i det helnorske miljøet. Men nasjonalfargene i en slik familie blir ikke like sterke som om oppveksten og familieroten var dypeste bygdenorge. Derfor matcher de litt duse rødt/hvitt/blått-elementene godt med det faktiske bildet.

Øyvind var et barn. Et barn uten verbalspråk. Et barn som lekte hele livet. En dag tok leken slutt. På samme måte som han selv uttrykte seg uten ord; ville jeg heller uttrykke disse tingene gjennom bilder som deler opplevelser/elementer/momenter, som alle bærer det samme budskapet. Et barn. Han lekte. Leken er over.

Det andre bildet i serien inneholder dypere refleksjoner rundt både tausheten rundt anderledes-barn. Det å vokse opp, og ha en bror som var det andre kalte for ''åndssvak''. Stillheten som Øyvind møtte meg med dengang han fikk kraniebrudd, og jeg satt på gangen i timer og ventet, våket og håpte. Og den talende stillheten som blikket hans møtte meg med når han slo opp øynene. For første gang holdt vi både blikk- og følelses-kontakt over tid. En stillhet som runget. En tauset som ennå gir ekko og gjenklang. Derav overkeying og skyggefelt i bildet.

Begge bildene inneholder en langt dypere dybde enn det som her er gjengitt. Med en lang rekke elementer som kanskje bare er synlige for oss som opplevde Øyvind. Jeg vil i denne omgang gi den som opplever bildene sitt eget rom for de refleksjoner som møter ham/henne.

For dem som ønsker å vite mer om Angelmanns Syndrom, finner du både foreninger, web-steder og litteratur ved enkle søk på nettet. Et par linker som er verdifulle, er:

Tone Rebbestad's ''Barn med Angelmanns syndrom''
http://www.barnehageforum.no/article.asp?ContentID=506

''Norsk Forening for Angelmanns Sykdom''
http://www.angelman.no/

Det er ett bilde som jeg ikke har tatt, eller lagt ut. Og det er av alle dem som opp gjennom tiden var deltagende i Øyvinds liv, både på institusjon og i familien. Jeg vet enda ikke hvordan et slikt bilde skal komponeres, eller presenteres. Noen bilder er kanskje best inni oss selv; og bør kanskje bare deles med dem som kan se dem - uten kamera.

Vyrdsamst
Reidar