Etter flere dager med studering av kartet, bestemte jeg meg for å ta en tur til et av de små tjerna, som ikke er av de mest besøkte. Tjernet er heller ikke kjent blandt fiskerne som det mest fiskerike, eller det mest spennende.
Det er slik jeg liker det!
Der hvor nesten ingen vandrer, eller skal vi heller si fisker, finnes det gode mulighter for oss som likevell prøver..

Svissssssj duppen farer gjennom luften, og et par sekunder senere faller den ned nesten på andre siden av det lille tjernet. Fluene treffer vannflaten 1/10 dels sekund senere.
Noen få sveiv, og fisken sitter. Fisken går resolutt mot bunnen og blir stående. Harr, tenkte jeg. Men harr her?
Fisken står rolig lenge. Merkelig lenge.
Plutselig ruser den, det kviner fra snella. Plutselig spretter den 20 -25 centimeter over vannflaten, det glinser i den gule buken. Ørret! Skikkelig fjellørret. Fisken gir seg raskt, og snart er den klar for landing.
Vekta viste 740 gr., en pen fisk, og en opplevelse verdt hele turen. På slike små tjern blir det som regel stille etter et slikt basketak, og det ble det denne gangen også.
På turen hjem gikk jeg innom et større tjern, men her var det bare fisk av mindre kalliber som bet denne dagen.
Sommeren er ennå ung, og flere rapporter følger etterhvert.