En relativt vanlig, men varmekjær sanger. Det er ikke så mange som kjenner hagesangeren på annet enn lyden. Den har det med å gjemme seg bort i løvverket. Her er litt kvist til høyre for fuglen ryddet unna i etterarbeid, for å kunne vise arten noenlunde frittsittende. Hagesangeren ankommer Norge så sent på forsommeren at det normalt ikke er mulig å få bilder av den åpent på bar kvist. Dette i motsetning til dens nære slektning munken, som ankommer Norge mye tidligere, og som av og til kan ses i forsøk på å overvintre her. Hagesangeren har en forrykende sang, som ligner munkens, men som er raskere og jevnere.