Endnu da jeg var barn i (10 år) 1948, kunne man på de meget små husmandsbrug opleve høst med le. Her gik min fader med leen. Min mor bandt negene og børnene måtte bruge riverne for at samle alt hvad samles kunne.
Billedet her er eksponeret d. 12 aug. i år på Hjerl hedes frilandsmuseum. Her blev en mark høstet i løbet af eftermiddagen, som et led i stedets levendegørelse. Men istedet for som min fader at gå med den tunge høstle fra kl. ca 8.30 om morgenen, fra kornet var tørt til sent om aftenen, skiftedes aktørerne her til at føre leen hver anden time.
Hovedversionen står i de klare farver som nutidens digitale censorer kan gengiver i sRGB. Version 2 er en udgave hvor farverne er desaturerede til det niveau man præsenterede som toppen i midten af 50-erne. Versio 3 er det samme billede konverteret til en monochrome blanding af en orangesepia og en gråtone.
Jeg kan bedst lide hovedversionen af den grund at farverne i høstmåneden (august) dengang var lige så stærke som de er i vore dage. Kun kunne man dengan gikke gengive dem så stærk på film som man kan med vore dages digitale udstyr.
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_272462} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Hei Lau..
Flott bilde med fin tekst..
V1 er det som falt i min smak. Tror det er fordi den fikk litt malerisk effekt, noe som passer til motivet... nydelige farger... og fint lys.
JA det må være travelt og jobbe med slikt ... Å så rusler det mange skuelystene rundt...
Likte dette meget godt..
Riktig god helg..
monika
Laurberg G.
Hej Monika. Hjertelig tak for din kommentar. Men som så ofte før forstår jeg nok ikke helt sproget. Hvad betyder: ''Å så rusler det mange skuelystene rundt... ''? :o) mvh. lau
Monika Frisvold V.
Men kjære dem da mann kan du ikke Romsdal`s språket :D
jo med det mener jeg at ''mange turister går i rundt å titter på at dem jobber''..
I he det kjøle artig med na dialekta mi i.... :)
monika
Robin J.
Kan se ut som dansk bonderomantikk på sitt beste:) Flott bilde og fin fortelling.Mvh RJ
Laurberg G.
:- Tak igen for oversættelsen Monika. Jeg må vel se at få lært det dersens Romsdalsspråket. For rigtigt er det at der ruslede det mange skuelystene rundt som måtte clones væk fra billedet herover. :-)
Også tak til dig Robin Jenssen. Og desværre nej. Det er maskiner alt i hop. Store mejetærsker ordner på en formiddag hvad 60 mennesker tidligere brugte en arbejddag på. Så romantikken forsvinder i støv og ensomhed for ham der styre maskinen. mvh. lau
Ann T.
Hei Lau - dette er et fint bilde med et gammeldags romantisk preg. Bra komposisjon hvor du få alle elementene til å henger godt sammen. Nydelig gjort! For meg er det V2 som er best. Liker de litt dusere farger du har lagt opp til der. Synes de passe best til motivet.
Med vennlig hilsen og ønsker om en fin foto helg, Ann
Arne M.
Dette var et vakkert motiv, med stemning og atmosfære i massevis. Fint balansert og komponert er det også, og med de litt avdempede fargene i v2 kommer overflatestrukturer svært godt frem. Dessuten er det spennende å lese det du skriver.
- Arne
Bjørn André H.
Hei Lau !
Nok et fantastisk bilde fra deg, jeg likte best V1 men også godt den monochrome. V1. hadde flotte sensommer farger mens den monochrome minnet virkelig om den gang denne arbeidsmetodikken var vanlig.
Neste tur til Danmark må for min del innom Hjerl hedes frilandsmuseum, som ser ut som en fantastisk plass.
Takk for nok et flott bilde fra deg !
Bjørn André
Laurberg G.
Tak Ann Thomstad. Om kompositionen: Jeg ville gerne have haft manden med leen lidt længere fremme i højre.Dette er/var dog grundet motivvalget næsten en umulighed da jeg så vil miste ilustrationen af det skår han slår med leen samt en del af den gamle bygning, hvor jeg helst skal have vinduet med for at det ikke skal blive en tung og lidt umotiveret, hvid klods, der ikke har det rette samspil til huset i baggrunden. Her var før cloning en lille gruppe tilskuere øverst i åbningen omkring træet. De hjalp lidt kompositorisk, men forstyrrede den ilusion man på museet forsøgte at etablere gennem levendegørelsen. Men sådan er det med fotografi. Vi er ikke helt så frit stillede som andre grafiske kunstarter. Så mange tak for din tilfredshed. Jeg vil sætte den uclonede udgave op til vurderende sammenligning. mvh. lau
Også en stor tak til Arne Mork. At nogle foretrækker den afdæmpede udgave kommer ikke som en overraaskelse. Jeg har tidligere vist dette billede på PhotoSigt, hvor det samme gjorde sig gældende. Det skaber dog et problem hvor jeg på et tidspunkt bliver nødt til at vælge, da billederne her skal udstilles senere på året. mvh. lau
Også stor tak Bjørn André Hagen. Og rigtigt er det at den monocrome havde sin blomstringsperiode omkring den tid ,hvor ovenstående høstskildring sluttede midt i 50-erne. Det skal dog understreges at der dengang var den samme varme og det lidt hårde augustlys som vi kender nu i vore dage. Det er da en af de få ting der ikke har ændret sig. Breddegraderne er hvor de altid har været :-) mvh. lau
Laurberg G.
PS. Når jeg mener at savne den lille gruppe er det fordi det så bedre ville kunne lade sig gøre at skære en smulle mere i højre. Men dette er selvsagt meget subjektiv opfattelse. :-) mvh. lau
Espen R.
Hei Lau
Som stor tilhenger av s/h kunne V3 lett blitt min favoritt, men er jammen ikke sikker. Fargeversjonene har en mer idyllisk stemning over seg. Komposisjonen synes jeg funker bra. Tror jeg går for s/h... God helg!
vh
Espen
Tove H.
Ville hatt mannen til høyre lenger fram, men det er jo umulig. Ellers er jo bildet koselig og harmonisk med fin komposisjon. Liker v1 best, men har et godt øye til s/h-versjonen også. God helg!
Mvh Tove
Knut H.
Hei Laurberg.
Et snev av fordums tid.Her falt jeg for v3 den illustrerer
tiden ,arbeidsmåten og redskapene på en god måte.
Husene i bakrunnen avslører den Danske bonderomantikken
som sikkert hadde sine tunge studer med mye arbeid og
lite fritid.De tre persjonene fra tre genrasjoner betyr og
fullender bilde.Fortreffelig helg på småbruket Lau.
Mvh Knut
Anne-Lise S.
Her viser du oss et vakkert, fortellende foto fra Hjerl hede, der du og Dorte tok Vidar og meg med! Vi gjenkjente straks noen av dine flotte motiver derfra da vi vandret omkring, og det føltes merkelig å være en del av dine fotos. Det var som om vi hadde vandret direkte inn i dem, at fotoet ditt ble en del av en verden ved siden av, som barna i filmen ''Narnia'' som går inn den hemmelige døren til en annen verden, eller som den norske forfatteren Jostein Gaarder skaper i sine mange kunsneriske forfatterverk. Det føltes svært spesielt, og Vidar og jeg omdøpte mange steder til ''Lau`s verden'' som du med iver og stolthet viste frem for oss. :-) Hjertevarme opplevelser og minner for livet... :`-)
Også her i Norge var det stor aktivitet når slåttonna skulle unnagjøres, og de mange som levde på gårdene deltok, helt fra de unge til de eldre. Ljå ble brukt for å skjære aksene som så ble buntet sammen og samlet før de ble bragt i hus for vinteren. Her viser du oss hvordan dette hendte i Danmark i en svunnen tid, og jeg finner en stor porsjon nostalgi i bildet ditt. Her hviler din barndom, og jeg leser følelser fra ditt barndoms rike i bildet. Jeg ser at fargene i V2 er dempet (og at du har valgt sepiatoner i V3), og mange kan nok like den versjonen bedre fordi fotoet i manges indre forestilling da kan se ut som om det er fra eldre tid. Jeg kan også få den tanken, men så er det da reelt slik at det også i tidligere tid var farger som du får frem i V1 og i originalen, V4. Kanskje blir det slik i vårt indre at vi skaper oss bilder av eldre tid som mer fargeløst pga. de følelsene og tankene vi har om den gang da...? Og kanskje er det slik at spesielt den som ikke levde i den tiden du viser tror det var mer fargeløst den gang; en forestilling som bl.a. kan være skapt av eldre fotografier man har sett, av medienes fremstilling og gjennom levende film fra eldre tider...
Jeg synes stemningen du formidler her er fredelig og god. Samarbeidet mellom de tre er godt synlig, der den eldre leder ann, mens kona på gården og barnet står mer i bakgrunnen. Her sees også godt hvordan mannen den gang var den som bestemte og ledet an, mens gårdskona og barna ble for arbeidsredskapet å regne. I tidligere tider var det da også slik at man skulle føde mange barn slik at man hadde mange til å arbeide på gården. Der fantes ingen barndom den gang, slik den som finnes i dag. Du viser også godt at kontakten mellom mann og barn er mer distansert, mens det helt tydelig er kona som har ansvaret for barna. De to har fin øyekontakt med hverandre, og kanskje snakker de sammen om havregrøten de snart skal spise? Gode linjer skaper de tre, og jeg ser at ditt ønske om at mannen var plassert litt lenger til høyre ville skapt mer luft og hjulpet ift bygningen på høyre side ovenfor. Gjerdene skaper også gode linjer i bildet ditt, og forsterker dybden innover. Like til høyre over indre gjerdestolpe nr. 2 fra venstre sees en liten lysning i treverket som forstyrrer øyet litt når jeg studerer og ser lenge på fotografiet ditt. Kan dempes eller clones bort. Ellers gode tegninger i landskapet og husene.
I V4 ser jeg at du har beskjært bort åpningen der du kan se himmelen mer mot høyre, og det synes jeg skaper mer ro. Jeg er imidlertid usikker på personene som vandrer innover til høyre i det bildet, mest pga klærnes farger. Jeg ser at den ene har lyseblått tøy på, og pastellfarger i den tid motivet skal være fra...? Jeg synes fargen skriker litt mot fargene ellers i bildet. Plasseringen av personene bidrar til dybdefølelsen synes jeg, men er likevel usikker. Det blir enda mer å se på når de er der enn i V1-V3...
Anne-Lise
Avsluttet .
Syntes versjon 1 var finest, blir hensatt til gammel tid her. Komposisjonen er kjempefin, flotte farger. Fin fortelling du skriver ved siden av. Mvh Liselotte
Ruth S.
Dette minner om noen gamle norske bilder:-) Vi hadde jo slåttonne med ljå,la høyet i høystakk eller på hesjer, og hele familien og naboer var med..
Et riktig deilig bilde, Lau.
-ruth-
Odd E. k.
Hei Lauggberg!
Et flott bilde som formidler så fint den tiden som rådet på bygdene i norge for 50-60 år siden, da ljåen måtte tas i bruk der verken hest eller traktor kom til. Noen steder må nok ljåen tas i bruk i ag også, i ulent terreng. S/h - bildet bærer nok det største preget på nostalgi mens de andre viser nok den tiden som var i flotte farger. En meget flott dokumentasjon dette Laurgerg, der mange sikkert har godt av å se det slitet som mange hadde på denne tiden (i gamle dager). Flott Laurberg!!
Ha en fin laurdagskveld!!
Mvh
Odd E.
Helge R.
En tid som har gått ut på dato, jeg vokste opp på landet og husker ljåen og ikke minst de gamle slåmaskinene, merkelige minner som du får fram, bra bilde, informativt i all sin fargeprakt
:)Helge
magne f.
Hei Laurberg!
Nok et bilde å spinne tanker rundt. Mye er sagt om komposisjon og de ulike versjoner - samt historikk. Jeg synes v2 fungerer best med mer avdempet fargetone om jeg må velge.
Synes du her formidler tidligere tider, som hadde en helt annen puls, på en utmerket måte. Tror vi savner atmosfæren med mer samhandling og samhold, samt den nevnte pulsen som passet oss bedre, mer enn vi savner slitet. Og det er lett å overromantisere. Om vi har vunnet mer enn vi har mistet, se det er ikke alltid så godt å vite.
Et lite dikt slo ned i meg da jeg så bildet ditt. Jeg synes Olav H. Hauge fanger helheten på en god måte i diktet ''Ljåen'', som står godt til bildet:
Eg er so gamal
at eg held meg til ljå.
Stilt syng han i graset,
og tankane kan gå.
Det gjer ikkje vondt heller,
segjer graset,
å falla for ljå.
Magne.
Jostein F.
Hei!
God historie både fotografisk og skrevet. Dynamikken til mannen med ljåen er veldig god hvor øyeblikket hvor kraften og tungdepunktet er som mest illustrerende for hardt gårdsarbeid er fanget, ''det avgjørende øyeblikk''
Jeg har vokst opp på landet, ved en gård som ble drevet av en gammel original mann, som gikk kledd slik han hadde gjort i 30 år, Og gjorde mange ting på gammelmåten. I dag er huset revet og ingen gårdsdrift finnes der.
Fremskritt er et subjektivt begrep.
Mvh; Jostein
Avsluttet .
Hei Lau
Dette var et fint bilde som minner meg om min barndom i Rennebu (Norge). Jeg husker såvidt at de høsta kornet på gammelmåten.
Jeg likte best versjon 2. Fargene i det bildet er etter min mening mer likt de orginale fargene, enn fargene i versjon 1. Versjon 3 er også veldig fint, fordi det ligner de gamle bildene fra den gang vi fotograferte sort/hvitt. Du er god til å få fram kontrastene.
Hilsen Elinor
Laurberg G.
Kære fotovenner. Må jeg her under et bare takke Jer alle for Jeres engagement og medleven i mit forsøg på at skildre høstens vilkår som jeg oplevede det her i Danmark omkring det herrens år 1948, hvor min far - grebet af utålmodighed og utidig lyst til jorddyrkning - i utide anskaffede sig et mindre husmandssted på ca fire hektar. Her var ved købet ingen moderne redskaber. Heller ingen høstmaskiner. Ingen slåmaskine eller selvbinder, hvilket dog eller var, og en tid lang havde været, det almindelige. Muligheden for at gengive disse forhold skyldtes udelukkende, at man på Hjerl Hedes frilandsmuseum som en del af musseets levendegørelse havde tilsået en mark med henblik på genetablering af denne fortidige situation.
Som det fremgår har vi således i Danmark skippet denne form fo høst allerede inden min fødsel i 1938. Det morsomme er nu at rigtig mange af Jer, som næsten alle er betydelig yngre end jeg, har oplevet dette på Norske marker. Dette tror jeg skyldes, at tilgængeligheden af de norske agre mange steder er betydelig vanskelige tilgængelige en vore tilsvarende danske.
En særlig stor tak til dig Anne-Lise for din gennemgang og fortælling om betingelserne i Norge. Her tror jeg at du rører ved noget meget centralt. Noget vi for altid har mistet. Nemlig det nære fælleskab som var imellem folkene på gårde og småbrugene dengang. En indbyrdes og gensidig afhængighed af hinanden.
Også en stor tak til magne farlund for at bidrage med det smukke digt. Et digt som vore børn vel kanpt kan forstå, men på samme måde som billedet der udløste det i din - Magnes erindring - er med til at fastholde erindringen om vores nordiske kulturarv.
Hjerteli, hjertelig tak til Jer alle for alle Jeres bidrag og erindringer, som hver og en er med til at gøre mit lille billede en meget større betydning. TAK! mvh. lau
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Flott bilde med fin tekst..
V1 er det som falt i min smak. Tror det er fordi den fikk litt malerisk effekt, noe som passer til motivet... nydelige farger... og fint lys.
JA det må være travelt og jobbe med slikt ... Å så rusler det mange skuelystene rundt...
Likte dette meget godt..
Riktig god helg..
monika
jo med det mener jeg at ''mange turister går i rundt å titter på at dem jobber''..
I he det kjøle artig med na dialekta mi i.... :)
monika
Også tak til dig Robin Jenssen. Og desværre nej. Det er maskiner alt i hop. Store mejetærsker ordner på en formiddag hvad 60 mennesker tidligere brugte en arbejddag på. Så romantikken forsvinder i støv og ensomhed for ham der styre maskinen. mvh. lau
Med vennlig hilsen og ønsker om en fin foto helg, Ann
- Arne
Nok et fantastisk bilde fra deg, jeg likte best V1 men også godt den monochrome. V1. hadde flotte sensommer farger mens den monochrome minnet virkelig om den gang denne arbeidsmetodikken var vanlig.
Neste tur til Danmark må for min del innom Hjerl hedes frilandsmuseum, som ser ut som en fantastisk plass.
Takk for nok et flott bilde fra deg !
Bjørn André
Også en stor tak til Arne Mork. At nogle foretrækker den afdæmpede udgave kommer ikke som en overraaskelse. Jeg har tidligere vist dette billede på PhotoSigt, hvor det samme gjorde sig gældende. Det skaber dog et problem hvor jeg på et tidspunkt bliver nødt til at vælge, da billederne her skal udstilles senere på året. mvh. lau
Også stor tak Bjørn André Hagen. Og rigtigt er det at den monocrome havde sin blomstringsperiode omkring den tid ,hvor ovenstående høstskildring sluttede midt i 50-erne. Det skal dog understreges at der dengang var den samme varme og det lidt hårde augustlys som vi kender nu i vore dage. Det er da en af de få ting der ikke har ændret sig. Breddegraderne er hvor de altid har været :-) mvh. lau
Som stor tilhenger av s/h kunne V3 lett blitt min favoritt, men er jammen ikke sikker. Fargeversjonene har en mer idyllisk stemning over seg. Komposisjonen synes jeg funker bra. Tror jeg går for s/h... God helg!
vh
Espen
Mvh Tove
Et snev av fordums tid.Her falt jeg for v3 den illustrerer
tiden ,arbeidsmåten og redskapene på en god måte.
Husene i bakrunnen avslører den Danske bonderomantikken
som sikkert hadde sine tunge studer med mye arbeid og
lite fritid.De tre persjonene fra tre genrasjoner betyr og
fullender bilde.Fortreffelig helg på småbruket Lau.
Mvh Knut
Også her i Norge var det stor aktivitet når slåttonna skulle unnagjøres, og de mange som levde på gårdene deltok, helt fra de unge til de eldre. Ljå ble brukt for å skjære aksene som så ble buntet sammen og samlet før de ble bragt i hus for vinteren. Her viser du oss hvordan dette hendte i Danmark i en svunnen tid, og jeg finner en stor porsjon nostalgi i bildet ditt. Her hviler din barndom, og jeg leser følelser fra ditt barndoms rike i bildet. Jeg ser at fargene i V2 er dempet (og at du har valgt sepiatoner i V3), og mange kan nok like den versjonen bedre fordi fotoet i manges indre forestilling da kan se ut som om det er fra eldre tid. Jeg kan også få den tanken, men så er det da reelt slik at det også i tidligere tid var farger som du får frem i V1 og i originalen, V4. Kanskje blir det slik i vårt indre at vi skaper oss bilder av eldre tid som mer fargeløst pga. de følelsene og tankene vi har om den gang da...? Og kanskje er det slik at spesielt den som ikke levde i den tiden du viser tror det var mer fargeløst den gang; en forestilling som bl.a. kan være skapt av eldre fotografier man har sett, av medienes fremstilling og gjennom levende film fra eldre tider...
Jeg synes stemningen du formidler her er fredelig og god. Samarbeidet mellom de tre er godt synlig, der den eldre leder ann, mens kona på gården og barnet står mer i bakgrunnen. Her sees også godt hvordan mannen den gang var den som bestemte og ledet an, mens gårdskona og barna ble for arbeidsredskapet å regne. I tidligere tider var det da også slik at man skulle føde mange barn slik at man hadde mange til å arbeide på gården. Der fantes ingen barndom den gang, slik den som finnes i dag. Du viser også godt at kontakten mellom mann og barn er mer distansert, mens det helt tydelig er kona som har ansvaret for barna. De to har fin øyekontakt med hverandre, og kanskje snakker de sammen om havregrøten de snart skal spise? Gode linjer skaper de tre, og jeg ser at ditt ønske om at mannen var plassert litt lenger til høyre ville skapt mer luft og hjulpet ift bygningen på høyre side ovenfor. Gjerdene skaper også gode linjer i bildet ditt, og forsterker dybden innover. Like til høyre over indre gjerdestolpe nr. 2 fra venstre sees en liten lysning i treverket som forstyrrer øyet litt når jeg studerer og ser lenge på fotografiet ditt. Kan dempes eller clones bort. Ellers gode tegninger i landskapet og husene.
I V4 ser jeg at du har beskjært bort åpningen der du kan se himmelen mer mot høyre, og det synes jeg skaper mer ro. Jeg er imidlertid usikker på personene som vandrer innover til høyre i det bildet, mest pga klærnes farger. Jeg ser at den ene har lyseblått tøy på, og pastellfarger i den tid motivet skal være fra...? Jeg synes fargen skriker litt mot fargene ellers i bildet. Plasseringen av personene bidrar til dybdefølelsen synes jeg, men er likevel usikker. Det blir enda mer å se på når de er der enn i V1-V3...
Anne-Lise
Et riktig deilig bilde, Lau.
-ruth-
Et flott bilde som formidler så fint den tiden som rådet på bygdene i norge for 50-60 år siden, da ljåen måtte tas i bruk der verken hest eller traktor kom til. Noen steder må nok ljåen tas i bruk i ag også, i ulent terreng. S/h - bildet bærer nok det største preget på nostalgi mens de andre viser nok den tiden som var i flotte farger. En meget flott dokumentasjon dette Laurgerg, der mange sikkert har godt av å se det slitet som mange hadde på denne tiden (i gamle dager). Flott Laurberg!!
Ha en fin laurdagskveld!!
Mvh
Odd E.
:)Helge
Nok et bilde å spinne tanker rundt. Mye er sagt om komposisjon og de ulike versjoner - samt historikk. Jeg synes v2 fungerer best med mer avdempet fargetone om jeg må velge.
Synes du her formidler tidligere tider, som hadde en helt annen puls, på en utmerket måte. Tror vi savner atmosfæren med mer samhandling og samhold, samt den nevnte pulsen som passet oss bedre, mer enn vi savner slitet. Og det er lett å overromantisere. Om vi har vunnet mer enn vi har mistet, se det er ikke alltid så godt å vite.
Et lite dikt slo ned i meg da jeg så bildet ditt. Jeg synes Olav H. Hauge fanger helheten på en god måte i diktet ''Ljåen'', som står godt til bildet:
Eg er so gamal
at eg held meg til ljå.
Stilt syng han i graset,
og tankane kan gå.
Det gjer ikkje vondt heller,
segjer graset,
å falla for ljå.
Magne.
God historie både fotografisk og skrevet. Dynamikken til mannen med ljåen er veldig god hvor øyeblikket hvor kraften og tungdepunktet er som mest illustrerende for hardt gårdsarbeid er fanget, ''det avgjørende øyeblikk''
Jeg har vokst opp på landet, ved en gård som ble drevet av en gammel original mann, som gikk kledd slik han hadde gjort i 30 år, Og gjorde mange ting på gammelmåten. I dag er huset revet og ingen gårdsdrift finnes der.
Fremskritt er et subjektivt begrep.
Mvh; Jostein
Dette var et fint bilde som minner meg om min barndom i Rennebu (Norge). Jeg husker såvidt at de høsta kornet på gammelmåten.
Jeg likte best versjon 2. Fargene i det bildet er etter min mening mer likt de orginale fargene, enn fargene i versjon 1. Versjon 3 er også veldig fint, fordi det ligner de gamle bildene fra den gang vi fotograferte sort/hvitt. Du er god til å få fram kontrastene.
Hilsen Elinor
Som det fremgår har vi således i Danmark skippet denne form fo høst allerede inden min fødsel i 1938. Det morsomme er nu at rigtig mange af Jer, som næsten alle er betydelig yngre end jeg, har oplevet dette på Norske marker. Dette tror jeg skyldes, at tilgængeligheden af de norske agre mange steder er betydelig vanskelige tilgængelige en vore tilsvarende danske.
En særlig stor tak til dig Anne-Lise for din gennemgang og fortælling om betingelserne i Norge. Her tror jeg at du rører ved noget meget centralt. Noget vi for altid har mistet. Nemlig det nære fælleskab som var imellem folkene på gårde og småbrugene dengang. En indbyrdes og gensidig afhængighed af hinanden.
Også en stor tak til magne farlund for at bidrage med det smukke digt. Et digt som vore børn vel kanpt kan forstå, men på samme måde som billedet der udløste det i din - Magnes erindring - er med til at fastholde erindringen om vores nordiske kulturarv.
Hjerteli, hjertelig tak til Jer alle for alle Jeres bidrag og erindringer, som hver og en er med til at gøre mit lille billede en meget større betydning. TAK! mvh. lau