På folkeskolen for lenge siden, ble tretti forventningsfulle guttebarn overlatt til en gråhåret dame som hver morgen ga oss en timelang innføring i bibelens fargerike historier. Hun må ha vært en forteller av ”guds nåde”, for den dag i dag kan jeg framkalle bilder fra det gamle og nye testamentet i både farger og wide screen.
Alle undrene ble behørig omtalt. Jeg må tilstå at det historiske måltidet med brød og fisk ikke er like imponerende nå som da; er du sønn av en gud bør du klare såpass.
Frøkens historier blander seg med minnene fra de store basarene i bedehuset, der viste misjonsforeninger fram negerting, bastskjørt, spyd og ikke minst gudebilder.
Forskjellen på vår religion og de andres tro må være at negerprester bedriver overtro, mens våre hvite prester forfekter sannheten… Den gangen slukte jeg historien rå, klart det var slik; misjonsforeningens kvinner kunne umulig fare med løgn.
For det var kvinner som drev misjonsforeningene der de omvendte alt fra hottentotter til samer, mennene drev med manneting, som å styre virksomheten.
Det er slike menn som har konstruert bibelen fra de eldste skriftene via alle omskrivingene og utelatelsene fram til dagen utgave. Ser du hvor beleilig de har utelatt kvinner, fra de første tider framstår halvparten av menneskeheten som urene vesener, nyttige på bedehuskjøkkenet, men sammen med menn skal de tie.
Alle apostlene var menn, og siden har det vært slik, mann følger mann.
Her presenterer jeg mitt syn på situasjonen. Etter som det alltid står kvinner bak enhver fremgangsrik mann, har jeg på fredagens bilde plassert Maria Magdalena og fru Judas sammen med fredsfyrsten.
Nyt det
:)Helge
ps, jeg lager alle bildene på full skjerm med sort bakgrunn