Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_274324} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Eg liker ideen din her og det grafiske preget bildet har,
eg liker også bildet i sv/hv noe som forsterker symbolikken i korset,
det som for min del ble litt ''feil'' er alt buskaset omkring korset som formidler et noe rotete uttrykk.
Inger Anne
Stig Børre E.
Jeg liker buskaset jeg.
Det får korset til å se malplassert ut og vekker nysgjerrigheten.
Tonene og kompen faller også i smak. Bra dette.
StigB
Tom T.
Hei! Liker det mystisk preget på bilde. Er buskaset som gjør bilde spennende.
Bra dette :)
mvh Tom T
Anne-Lise S.
Ordet ''religionskrig'' brukes om krig der religiøse motiver eller begrunnelser inngår som en vesentlig del av den ideologiske opprustning. Det finnes vel knapt den krig der ikke religionen har blitt dratt inn ift legitimering eller motivering gjennom historien, men først og fremst tenker vi vel spesielt på konflikter der religiøs iver har vært den utløsende faktor når vi bruker ordet ''religionskrig''. Allerede i GT finner vi at religion er en utløsende faktor for konflikter mellom ''Guds utvalgte folk'' og ''de andre''. Videre gjør både det islamske fellesskap, synagogen og den kristne menighet krav på eksklusivitet; at deres tro er den eneste rette. Forestillingen om ''hellig krig'' oppsto allerede på kampplassen mellom byzantinerne og muslimene mot slutten av 600-tallet, korstogene i middelalderen var alle religiøst betinget, borgerkriger har vært religiøst motivert bl.a. mellom Englands Maria Stuart og Frankrikes Bartolomeusnat. Ordet ''religionskrig'' er egentlig vanskelig å bruke fordi religionsgrenser og trosgrenser ofte faller sammen med andre grenser som etnisk ulydighet, sosiale ulikheter, og oppsamlet aggresjon, f.eks. i Nord-Irland. Her kan også være ulikheter i oppfattelsen av grenser mellom land og by som sammen med tro kan være utløsende. I det store og det hele handler det om makt.
Om denne diskusjonen er mitt mål med motivet eller ei, er foreløpig opp til betrakteren å avgjøre. Foreløpig lar jeg det bli med denne tanken...
Tusen takk for fine tilbakemeldinger! :-)
Ha en flott dag!
Anne-Lise
Lise U.
Min umiddelbare reaksjon på dette bildet var at det er en referanse til livets forgjengelighet mer enn noe annet -- for mens vi holder våre gravplasser velfriserte, vokser urter og buskas delvis vilt på slike steder i mange andre land. Men selvsagt er også korset et ladet religiøst/politisk symbol, og tankene dine omkring religionens plass i forbindelse med maktutøvelse og konflikter, både i historisk- og samtidsperspektiv, er interessant lesning. -- Jeg syns for øvrig at gravstøtten er fint balansert i bildeflaten mot de ville vekstene og himmelen, og gråtoneformatet er jo så absolutt passende i denne sammenhengen.
Takk for ønsket om en god dag -- ønsker deg en fin kveld!
Lise U
Anne-Lise S.
'En referanse til livets forgjengelighet'', kan det være det som er mitt mål med motivet? Du nevner velfriserte gravplasser i vårt land, mot urter og buskas som delvis vokser vilt på gravsteder i mange andre land... Som en fortsettelse av dine tanker om livets forgjengelighet vil jeg gi deg dette keltiske diktet med videre i dine og andres betraktninger ift. om det faktisk er dette jeg vil fortelle noe om med motivet:
Tiden
Avlegg ikke ed ved den jorden du står på.
Du vandrer på den bare en stund,
og snart skal du bli begravd i den.
Ens ikke den verden du lever i.
Du er blendet av dens stas og forlystelser,
men snart skal du bli tatt bort fra den.
Tiden er som vannets ebbe på stranden.
Du kan ikke se den bevege seg
ved å stirre på den,
men plutselig har den løpt ut av syne.
Tusen takk, Lise!
Anne-Lise
Per Einar G.
Tankevekkende bilde og mye poesi...går vel egentlig litt hånd i hanske, ja, ja, best å leve mens man kan.
Jeg likte bildet, vi trenger slike også....for å våkne litt!!
Per E.
Anne-Lise S.
Er det du som ser mitt mål med dette fotografiet, Per Einar, med ordene ''best å leve mens man kan''. Lars Verket har også sagt det på denne måten:
Å sette spor...
Vi følger alle et spor gjennom livet.
Noen følger 4-felts motorvei, andre følger sin egen sti.
Noen ganger er det flatt og fint, andre ganger kupert og kronglete.
Noen spor er gode, andre vonde.
Alle sporene preger vårt liv.
Glede, sorg, forelskelse og angst er alle sammen deltagere på livets vei.
På stranda, i gjørma og på snøen kan vi følge andres spor.
Det er ikke så lett.
Enten er vi for små, og det blir for langt mellom skrittene.
Eller vi er for store, og passer ikke inn i sporene.
Noen spor er tunge, med dype avtrykk.
Andre er lette, nesten usynlige.
Alle er vi forskjellige, og lager forskjellige spor.
Noen spor kunne vi vært foruten.
Andre spor er vi stolte av.
Alle er de deler av våre liv.
Vi kan ikke gå de på nytt, men vi kan endre retning.
Holde oss til de sporene vi er stolte av som er våre egne.
Endre kursen på de spor vi kunne vært foruten.
Det er vårt liv.
Våre spor.
Derfor;
Sett spor!
Dine spor!
Takk for at du valgte å gi meg en tilbakemelding og dine tanker, Per Einar!!
Anne-Lise
Inger Anne Maritsdotter V.
Mange tankevekkende, innsiktsfulle og kloke ord her,
likte særlig dette siste diktet om å sette spor:-)
Inger Anne
Anne-Lise S.
Tusen takk, Inger Anne, om enn diktet ikke var mine ord! :-) Ja, vi har muligheten til å foreta veivalg her i livet. Vi møter stadig nye veikryss der vi må velge, og det hender vi velger noe som vi kanskje ikke er særlig stolte av i ettertid. Det viktige er vel kanskje å velge det som føles riktig for oss; for deg, for meg, for den enkelte. Lytte til den indre stemmen man gjerne hører, og velge utfra det. Å vite med seg selv, når den dagen kommer, at man stort sett har foretatt valg på den måten, slik at man ikke ser tilbake med tårer på kinn over alt man burde valgt annerledes, er slik jeg ser det, en god måte å leve sitt liv på. Det å sette spor kan være mange ting. Noen er offentlige personer; sportsutøvere, forskere, fotografer, første mann til månen. Andre setter spor etter seg blant sine nære og kjære på en god måte. Hva den enkelte legger i det å sette spor etter seg, kan vel være like ulikt som hva to mennesker kan legge i et enkelt fotografi...
Anne-Lise
Inger Anne Maritsdotter V.
Veldig godt sagt Anne-lise:-)
Eva Marie P.
Dette bildet falt jeg for. Bare liker det!
Likte diktet omspor, det skal jeg gjemme på, utrolig flott. Både bilde og kloke ord.
-epl
Anne-Lise S.
Takk.....
Anne-Lise
Tove H.
Nesten vakkert hvilested med buskaset som ramme, livets sirkel, tenkte jeg på ...ingenting har en begynnelse eller slutt! Effektfullt og fint!
Mvh Tove
Anne-Lise S.
Takk, Tove!
Anne-Lise
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
eg liker også bildet i sv/hv noe som forsterker symbolikken i korset,
det som for min del ble litt ''feil'' er alt buskaset omkring korset som formidler et noe rotete uttrykk.
Inger Anne
Det får korset til å se malplassert ut og vekker nysgjerrigheten.
Tonene og kompen faller også i smak. Bra dette.
StigB
Bra dette :)
mvh Tom T
Om denne diskusjonen er mitt mål med motivet eller ei, er foreløpig opp til betrakteren å avgjøre. Foreløpig lar jeg det bli med denne tanken...
Tusen takk for fine tilbakemeldinger! :-)
Ha en flott dag!
Anne-Lise
Takk for ønsket om en god dag -- ønsker deg en fin kveld!
Lise U
Tiden
Avlegg ikke ed ved den jorden du står på.
Du vandrer på den bare en stund,
og snart skal du bli begravd i den.
Ens ikke den verden du lever i.
Du er blendet av dens stas og forlystelser,
men snart skal du bli tatt bort fra den.
Tiden er som vannets ebbe på stranden.
Du kan ikke se den bevege seg
ved å stirre på den,
men plutselig har den løpt ut av syne.
Tusen takk, Lise!
Anne-Lise
Jeg likte bildet, vi trenger slike også....for å våkne litt!!
Per E.
Å sette spor...
Vi følger alle et spor gjennom livet.
Noen følger 4-felts motorvei, andre følger sin egen sti.
Noen ganger er det flatt og fint, andre ganger kupert og kronglete.
Noen spor er gode, andre vonde.
Alle sporene preger vårt liv.
Glede, sorg, forelskelse og angst er alle sammen deltagere på livets vei.
På stranda, i gjørma og på snøen kan vi følge andres spor.
Det er ikke så lett.
Enten er vi for små, og det blir for langt mellom skrittene.
Eller vi er for store, og passer ikke inn i sporene.
Noen spor er tunge, med dype avtrykk.
Andre er lette, nesten usynlige.
Alle er vi forskjellige, og lager forskjellige spor.
Noen spor kunne vi vært foruten.
Andre spor er vi stolte av.
Alle er de deler av våre liv.
Vi kan ikke gå de på nytt, men vi kan endre retning.
Holde oss til de sporene vi er stolte av som er våre egne.
Endre kursen på de spor vi kunne vært foruten.
Det er vårt liv.
Våre spor.
Derfor;
Sett spor!
Dine spor!
Takk for at du valgte å gi meg en tilbakemelding og dine tanker, Per Einar!!
Anne-Lise
likte særlig dette siste diktet om å sette spor:-)
Inger Anne
Anne-Lise
Likte diktet omspor, det skal jeg gjemme på, utrolig flott. Både bilde og kloke ord.
-epl
Anne-Lise
Mvh Tove
Anne-Lise