Har mer sans for idyllen din enn desperasjonen, selv om den også er bra manipulert. Det fine med ''idyllen'' ( som vel tross alt også er en smule depressiv og småskummel), er for det første det fine lyset fra huset som lager en fin ''gate'' på bakken. For det andre ble himmelen dekorativt blå, og slihuetter av både pipe og greiner skaper en passe mystisk ( la gå da, mystiskidyllisk...) stemning. Ideelt sett ville jeg ha i det minste ant deljtegninger i husveggen, men det igjen ville nok ha gått ut over både det varme lyset fra døra og den fine himmelblåen.
Men en hvit ramme ville jeg ha spandert, for å se hvor bildet ''slutter''...

vh fred