Jeg vandret omkring på bortgjemte stier
en midtsommeraften så skjønn
mitt indre var tynget av tvilens tanker
fra mitt hjerte der steg en bønn

Jeg ropte et navn ut i skogen
men fikk dog intet til svar
da rødstrupen spilte sin strofe
jeg fellte en tåre så klar.

Du fugl- hvordan skal jeg overleve
smerten av denne lengsel
fredløs på ville veier
jeg må ut av dette fengsel

Da ser jeg en lysning i skogen
et håp som skinner på min vei
der på den gamle buvegg
et knippe av forglemmegei.....