På norsk heter disse kyrne for Skotsk høylandsfe. Det sies at vikingene tok i sin tid disse dyrene med seg fra Norge på sine røvertokter over til England og Skottland. Der borte har de klart å holde rasen ren uten innblanding av andre typer. Derfor har det i de senere år blitt importert dyr fra Skottland til blant annet Danmark og Sverige.
Siden 1993 har det foregått import av dyr til Norge i hovedsak fra Sverige og Danmark.
På grunn av problemer med sykdom i England og Skottland over lengre tid, har det i en lang periode ikke vært tillatt å eksportere storfe derfra og til resten av Europa.

Skotsk høylandsfe er en særegen storferase som egner seg svært godt til beiting på gjengroingsarealer i kulturlandskapet og annet vanskelig tilgjengelig innmarksbeite. Skotsk høylandsfe skal helst gå ute hele året. Dyrene har et allsidig beitemønster, som ligner elgens beitemønster, og er derfor svært tilpasningsdyktig til alle slags beitetyper, enten det er lauv og kvister eller gras, urter og stauder.

Skotsk høylandsfe har en forholdsvis høgt utviklet innbyrdes rangordning. Det tydelige sosiale mønsteret gir hvert dyr en plass i flokken, en plass som de hele tiden må forsvare. Høylandsfeet opptrer så godt som altid i flokk.