Hvor Glommen bred seg baner
sin veg mot havet frem
blant furu og blant graner,
der har vi fått vårt hjem.
Og Glommens trygge styrke
har merket ferd og sinn,
og skogens sus har sunget
sitt vemod i oss inn.

Ja, fager er vel Glommen
Når vintrens is er brutt,
Når sol og gjøk er kommen
Og heggen blomst har skutt.
Da står du svale kvelden
og ser på tømrets gang
og lytter til den brusen
som var din barndoms sang.

Når vestenhimlen gløder
i solnedgangens prakt,
Og liens løvtrær møter
i sin septemberdrakt,
da er vel bygden vakker,
dens skjønnhet gjør deg stum,
da vet vi at vi elsker
vårt fagre Elverum.
Elverumsangen