Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_281296} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Flott med linjene som leder til steindinosaur som prøver å slurpe opp litt vann. Vidunderlig natur.
Herlig kvalitet, ren nytelse. Som oftes ved dine bilder få jeg en følsele at jeg blir snytet(?) for en god del som ikke fåes med på den 'lille' skjermvisning.
Avsluttet .
Yess. Monumentalt. Herlig. Dyper, mørke, herlige kontraster som gjør meg stum. Dette er et bilde som hadde egnet seg godt til 1x1 meter på en vegg.
Arne S.
Den buede linjen som leder like til monsterskilpadden er ekstremt lekker. Hele bildet er ekstremt lekkert! Dette kan du, Eirik!
Eirik H.
Takk for kommentarane.
Skjermvising er aldri som på papir i stort format. Ein ser sjølvsagt ikkje detaljane i dette vesle formatet.
Erik J.
Fantastisk! For et dyr og hvilket bilde! Svart hvitt på sitt beste!
Svend Wiig L.
Hei Eirik!
Nyydelig svart/hvitt bilde dette!
Henger meg på kommentarene over, men skulle gjerne sett det i stort papirformat som du nevner!
Bildet kommer selv høyt opp på listen!
Mvh Svend
Stig Børre E.
Fantastisk natur eksepsjonelt godt gjengitt.
Vanskelig å komme med noe annet enn ''kosekommentar'' her...
StigB
Avsluttet .
Et utrolig motiv for å si det mildt. Veldig fine gråtoner både i sanden og i himmelen. Det eneste jeg har å pirke på er en bagatellmessig forskjell i lyset i havet på høyre og venstre side av ''monsteret'', kunne kanskje vært litt mørkere på høyre side med litt bedre tegning av horisontlinjen. Vanskelig å skrive noe annet enn en ''kosekommentar'' på dette flotte bildet.
Tor-A
ingebjørg fyrileiv g.
Jøsses! Dette fikk meg til å våkne :) Du har fått fram noen nydelig valører her, og jeg sier meg enig med Stig B og resten av gjengen. Det er et fascinerende mykt drag i den våte sanden foran, noe som blir en veldig god kontrast til store deler av resten av bildet. Det er bokmerket for en god opplevelse.
vh ingebjørg
Eirik H.
Takk for kommentarane. Fint at de likar det. Eg fraus rumpa av meg i fleire timar for å kunne lage dette biletet.
Arne S.
Å fryse på stumpen er litt bedre enn å tisse på flaske! :-) (Det var verd ventingen!)
Eirik H.
He he, definitivt. Effektive minusgrader i august har dessutan den heldige biverknaden at det skremmer vekk dei fleste turistane frå attraksjonar som Hvitserkur. Delar av Island er reine Disneyland om sommaren. Men dei få modige som våga seg ned den glatte stien til stranda heldt berre ut i 5 minutt i den iskalde vinden og regnet.
Jon-Petter T.
Jeg er tilhenger av konstruktiv bildekritikk, men her er det ikke så lett. Bildet er noe av det bedre landskapsbildet jeg har sett.
Men Ok, jeg får prøve likevel;
Det kvadratiske formatet rammer inn dette bildet med god balanse.
Den monumentale bautaen av et fjell, plassert i et ellers nakent landskap, gir en kraftig virkning. Således er det den som er utfordringen i bildet. En utfordring fordi et så bastant objekt vil kreve noe mer for å komme til sin rett.
Dette løses med linjen som løper fra forgrunnen og ender opp forran fjellet.
Den doble horisontlinjen gir fjellet noe å stå på. Dermed er fundamentet gitt for at betrakteren skal kunne holde fast ved fjellet, som står der som et forhistorisk dyr i horisonten.
Til sist er det skinnet i stranden som gir bildet et nesten metallisk skjær.
Tonevalører og kontraster er også nydelig utført.
Thomas R.
Bra bilde, men jeg forstår ikke helt hvorfor du måtte fryse så lenge for å lage det? Er flere timers eksponeringstid, venting på rett lys eller tom strand
Jan R O.
Folk har vel sagt det som er å sies her. En klar anbefaling fra meg på det som kanskje er ukas bilde.
Eirik H.
Takk for kommentarane.
Thomas: Lyset var veldig bra heile tida, og kulden tok seg av turistane. Men dette er ikkje den einaste eksponeringa eg gjorde av dette motivet. Eg kan bruke lang tid ved eit motiv. Dessutan var vinden såpass sterk at eg berre kunne gjere eksponeringar mellom vindkulene, og det kunne gå lang tid mellom kvart vesle opphald. Eg måtte trykke stativet ned i sanden for at det ikkje skulle blåse over ende. Ein kan sjå tydeleg spor av vinden i vatnet i forgrunnen.
Paul B.
gah
.
nice.
stian w.
nydelig!
kjetil g.
Dette bilde vekket min oppmerksomhet umiddelbart, og nå klarer jeg ikke ta øynene bort fra det. skulle gjerne sett det i stort format for her oppdages stadig nye detaljer når jeg blir kjent med bildet. Vedlig kraftfullt bilde. Dette må være fotografering av ypperste klasse. Veldig inspirerende!
Kjetil
kjetil g.
Dette bilde vekket min oppmerksomhet umiddelbart, og nå klarer jeg ikke ta øynene bort fra det. skulle gjerne sett det i stort format for her oppdages stadig nye detaljer når jeg blir kjent med bildet. Vedlig kraftfullt bilde. Dette må være fotografering av ypperste klasse. Veldig inspirerende!
Kjetil
Matts R.
Fantastisk bild...har inget mer kreativt att säga...sitter bara och njuter.
-::Matts::-
Henrik Eidem K.
Virkelig et av de vakreste bildene jeg har sett på lenge! Og som de fleste andre her, så har jeg ikke mer å si jeg heller. Stum av beundring...
|-| e |\| r | K
Kristoffer L.
Det er ingenting å si på disse islandske fotomotivene, og du er dyktig til å komponere gode bilder. Motiv- og komposisjonsmessig sett er derfor dette et stjernebilde.
Etter min smak synes jeg imidlertid at du ofte bruker for mye lys i høylysene. Dette er spesielt merkbart i bilder med store høylysområder, hvor det først og fremst går ut over tegningen i mange av de fine, lysere nyansene og detaljene. I dette tilfellet gjelder det særlig de hvite, små brenningene, de lyseste områdene i fjellformasjonen, og toneforløpningene i sjøen og himmelen bak. De lyseste detaljene fremstår praktisk talt som utbrent.
For moro skyld tok jeg bildet inn i bildebehandlingsprogrammet mitt, reduserte høylysene drastisk med -70 (relativt) i Highlight/Midtone/Shadow, og tegnet så en moderat S-kurve med utgangspunkt i resultatet. Det ga et noe mørkere bilde med jevnere toneforløpninger, betydelig flere detaljer i sjøen og himmelen, og et mørkere og mer ''ondt'' preg over fjellformasjonen.
Motiv som dette åpner for mange tolkningsmuligheter. Jeg tror du ville ha mye igjen for å utforske dette store tonepotensialet nærmere.
- Kristoffer
Eirik H.
Takk for kommentarane.
Kristoffer: Interessant det du seier om toneforløpet i biletet. Eg utforskar som regel dei fleste moglege toneforløp før eg ''går for'' eitt. I dette biletet har du rett i at det er fleire detaljar i høglysa enn det som viser i biletet. Måten høglysa er i dette biletet er på ingen måte tilfeldig. Eg ville ha høglysa svært lyse, men ikkje utbrent. Kvitt skum skal være kvitt, synest eg.
Eit bilete må ikkje innehalde all informasjonen som ligg i negativet. Det er bileteskaparen sitt privilegium å formidle motivet. I dette tilfellet meinar eg at det er vesentleg å framheve formene i motivet, og då var eg aldri i tvil om å ''ofre'' mellomtonene i bakgrunnen. Eg ser alt for mange bilete der fotografen har prøvd å formidle all informasjon i biletet. Resultatet er ofte at biletet er ''grått'' og blasst.
Eg vil ta eit lite atterhald om korleis biletet ser ut i eit biletebehandlingsprogram. Når eg tar inn denne jpg-fila i Photoshop, er den mykje lysare enn i nettlesaren. Den er òg lysare enn TIF-fila, utan at eg veit kvifor.
Kristoffer L.
Du har aldeles rett i at det er bildeskaperens privilegium å formidle motivet, og jeg er helt enig med deg i at det ikke bør være noen automatikk i at absolutt all informasjon i et bilde skal formidles. Fotografen er suveren i å avgjøre hva som skal formidles, hvor vekten i bildet skal legges, og hvilken helhet som skal presenteres.
Det jeg er mest opptatt av i denne sammenhengen, er imidlertid høylysets sterke tilbøyelighet til å dominere. Av to like store flater, en hvit og en svart, vil den hvite virke mye større enn den svarte, hvis de settes ved siden av hverandre. Det er et optisk bedrag, men hvitt ''forstørrer'', og tiltrekker oppmerksomhet, ofte på bekostning av andre elementer i bildet. Tilsvarende vil svart tone ned og forminske.
Hvitt bølgeskum skal være hvitt - derom er vi helt enige. Men spillerommet for hvitt i et bilde er større enn en skulle tro. For min egen del forsøker jeg ofte heller å legge de hvite delene lavt enn høyt, og å reservere de virkelige høylysene bare for helt minimale deler (helt små områder, eller ''punkter'') av bildet.
Med en god eksponering i bunnen mener jeg at det også er fullt mulig å presentere detaljer både i høylys og skygger, samtidig som bildet oppfattes å ha sterke og gode kontraster - altså uten at det gir det grå inntrykket en i blant får.
Et vanlig problem er at under tone-/kontrastbehandling er det lett å få løftet tilliggende lyse toner opp i høylysområdet også. Kanskje er de ikke ''pr. definisjon'' høylys i utgangspunktet, men de opptrer i forløpninger i nærhet av høylysene. Når de trekkes opp (f.eks. med en s-kurve, uten andre modifikasjoner), vil de av øyet lett bli oppfattet som en sammenhengende del av høylyset. Jo høyere de løftes, jo svakere blir nyansene og detaljene. Til slutt forsvinner de, og erstattes av det som av øyet oppfattes som en ensartet, større høylysflate. Denne høylysflaten virker i tillegg større enn den faktisk er, på grunn av det optiske bedraget jeg beskrev ovenfor.
Eksempler på det i dette bildet er den lille hvite ''odden'' til venstre, det tilsynelatende ganske brede bølgeskummet langs stranden innover i bildet, det store, lyse feltet i vannet mellom disse, de hvite feltene i fjellformasjonen, og (gradvis ovenfra) den nedre delen av himmelen. Disse områdene virker større og mer intense enn de er, og tiltrekker seg stor oppmerksomhet på bekostning av andre viktige elementer av bildet - etter min oppfatning.
At detaljer også har forsvunnet i disse feltene, ser en om en gjør et forsøk med å svekke høylysene i bildet, slik jeg beskrev ovenfor. Trekker en i dette tilfellet s-kurven etter å ha svekket høylysene, oppnår en kontrast, samtidig som en beholder disse nyansene og detaljene.
For illustrasjonens del mailer jeg deg en versjon som er laget slik jeg forklarte ovenfor. Denne er basert på versjonen du har lagt inn, og ville sikkert blitt annerledes om jeg hadde hatt originalen å jobbe ut fra. Men du vil se hva jeg mener - i alle fall om du ser på den i Internet Explorer. Jeg sier altså ikke at denne versjonen er ''riktigere'' eller ''bedre'' enn din. Den er bare en illustrasjon. :-)
Når det gjelder problemet du beskriver med at JPG-bildet ser lysere ut i Photoshop, vet jeg ikke sikkert hva årsaken er. Kan det tenkes at gammaen i Photoshop er satt feil i forhold til skjermen? En annen mulig teori kan være at JPG-filen er lagret uten sRGB fargerom, eller med et annet fargerom enn dette (såvidt jeg vet, er sRGB default fargerom for Internet Explorer).
- Kristoffer
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Herlig kvalitet, ren nytelse. Som oftes ved dine bilder få jeg en følsele at jeg blir snytet(?) for en god del som ikke fåes med på den 'lille' skjermvisning.
Skjermvising er aldri som på papir i stort format. Ein ser sjølvsagt ikkje detaljane i dette vesle formatet.
Nyydelig svart/hvitt bilde dette!
Henger meg på kommentarene over, men skulle gjerne sett det i stort papirformat som du nevner!
Bildet kommer selv høyt opp på listen!
Mvh Svend
Vanskelig å komme med noe annet enn ''kosekommentar'' her...
StigB
Tor-A
vh ingebjørg
Men Ok, jeg får prøve likevel;
Det kvadratiske formatet rammer inn dette bildet med god balanse.
Den monumentale bautaen av et fjell, plassert i et ellers nakent landskap, gir en kraftig virkning. Således er det den som er utfordringen i bildet. En utfordring fordi et så bastant objekt vil kreve noe mer for å komme til sin rett.
Dette løses med linjen som løper fra forgrunnen og ender opp forran fjellet.
Den doble horisontlinjen gir fjellet noe å stå på. Dermed er fundamentet gitt for at betrakteren skal kunne holde fast ved fjellet, som står der som et forhistorisk dyr i horisonten.
Til sist er det skinnet i stranden som gir bildet et nesten metallisk skjær.
Tonevalører og kontraster er også nydelig utført.
Thomas: Lyset var veldig bra heile tida, og kulden tok seg av turistane. Men dette er ikkje den einaste eksponeringa eg gjorde av dette motivet. Eg kan bruke lang tid ved eit motiv. Dessutan var vinden såpass sterk at eg berre kunne gjere eksponeringar mellom vindkulene, og det kunne gå lang tid mellom kvart vesle opphald. Eg måtte trykke stativet ned i sanden for at det ikkje skulle blåse over ende. Ein kan sjå tydeleg spor av vinden i vatnet i forgrunnen.
.
nice.
Kjetil
Kjetil
-::Matts::-
|-| e |\| r | K
Etter min smak synes jeg imidlertid at du ofte bruker for mye lys i høylysene. Dette er spesielt merkbart i bilder med store høylysområder, hvor det først og fremst går ut over tegningen i mange av de fine, lysere nyansene og detaljene. I dette tilfellet gjelder det særlig de hvite, små brenningene, de lyseste områdene i fjellformasjonen, og toneforløpningene i sjøen og himmelen bak. De lyseste detaljene fremstår praktisk talt som utbrent.
For moro skyld tok jeg bildet inn i bildebehandlingsprogrammet mitt, reduserte høylysene drastisk med -70 (relativt) i Highlight/Midtone/Shadow, og tegnet så en moderat S-kurve med utgangspunkt i resultatet. Det ga et noe mørkere bilde med jevnere toneforløpninger, betydelig flere detaljer i sjøen og himmelen, og et mørkere og mer ''ondt'' preg over fjellformasjonen.
Motiv som dette åpner for mange tolkningsmuligheter. Jeg tror du ville ha mye igjen for å utforske dette store tonepotensialet nærmere.
- Kristoffer
Kristoffer: Interessant det du seier om toneforløpet i biletet. Eg utforskar som regel dei fleste moglege toneforløp før eg ''går for'' eitt. I dette biletet har du rett i at det er fleire detaljar i høglysa enn det som viser i biletet. Måten høglysa er i dette biletet er på ingen måte tilfeldig. Eg ville ha høglysa svært lyse, men ikkje utbrent. Kvitt skum skal være kvitt, synest eg.
Eit bilete må ikkje innehalde all informasjonen som ligg i negativet. Det er bileteskaparen sitt privilegium å formidle motivet. I dette tilfellet meinar eg at det er vesentleg å framheve formene i motivet, og då var eg aldri i tvil om å ''ofre'' mellomtonene i bakgrunnen. Eg ser alt for mange bilete der fotografen har prøvd å formidle all informasjon i biletet. Resultatet er ofte at biletet er ''grått'' og blasst.
Eg vil ta eit lite atterhald om korleis biletet ser ut i eit biletebehandlingsprogram. Når eg tar inn denne jpg-fila i Photoshop, er den mykje lysare enn i nettlesaren. Den er òg lysare enn TIF-fila, utan at eg veit kvifor.
Det jeg er mest opptatt av i denne sammenhengen, er imidlertid høylysets sterke tilbøyelighet til å dominere. Av to like store flater, en hvit og en svart, vil den hvite virke mye større enn den svarte, hvis de settes ved siden av hverandre. Det er et optisk bedrag, men hvitt ''forstørrer'', og tiltrekker oppmerksomhet, ofte på bekostning av andre elementer i bildet. Tilsvarende vil svart tone ned og forminske.
Hvitt bølgeskum skal være hvitt - derom er vi helt enige. Men spillerommet for hvitt i et bilde er større enn en skulle tro. For min egen del forsøker jeg ofte heller å legge de hvite delene lavt enn høyt, og å reservere de virkelige høylysene bare for helt minimale deler (helt små områder, eller ''punkter'') av bildet.
Med en god eksponering i bunnen mener jeg at det også er fullt mulig å presentere detaljer både i høylys og skygger, samtidig som bildet oppfattes å ha sterke og gode kontraster - altså uten at det gir det grå inntrykket en i blant får.
Et vanlig problem er at under tone-/kontrastbehandling er det lett å få løftet tilliggende lyse toner opp i høylysområdet også. Kanskje er de ikke ''pr. definisjon'' høylys i utgangspunktet, men de opptrer i forløpninger i nærhet av høylysene. Når de trekkes opp (f.eks. med en s-kurve, uten andre modifikasjoner), vil de av øyet lett bli oppfattet som en sammenhengende del av høylyset. Jo høyere de løftes, jo svakere blir nyansene og detaljene. Til slutt forsvinner de, og erstattes av det som av øyet oppfattes som en ensartet, større høylysflate. Denne høylysflaten virker i tillegg større enn den faktisk er, på grunn av det optiske bedraget jeg beskrev ovenfor.
Eksempler på det i dette bildet er den lille hvite ''odden'' til venstre, det tilsynelatende ganske brede bølgeskummet langs stranden innover i bildet, det store, lyse feltet i vannet mellom disse, de hvite feltene i fjellformasjonen, og (gradvis ovenfra) den nedre delen av himmelen. Disse områdene virker større og mer intense enn de er, og tiltrekker seg stor oppmerksomhet på bekostning av andre viktige elementer av bildet - etter min oppfatning.
At detaljer også har forsvunnet i disse feltene, ser en om en gjør et forsøk med å svekke høylysene i bildet, slik jeg beskrev ovenfor. Trekker en i dette tilfellet s-kurven etter å ha svekket høylysene, oppnår en kontrast, samtidig som en beholder disse nyansene og detaljene.
For illustrasjonens del mailer jeg deg en versjon som er laget slik jeg forklarte ovenfor. Denne er basert på versjonen du har lagt inn, og ville sikkert blitt annerledes om jeg hadde hatt originalen å jobbe ut fra. Men du vil se hva jeg mener - i alle fall om du ser på den i Internet Explorer. Jeg sier altså ikke at denne versjonen er ''riktigere'' eller ''bedre'' enn din. Den er bare en illustrasjon. :-)
Når det gjelder problemet du beskriver med at JPG-bildet ser lysere ut i Photoshop, vet jeg ikke sikkert hva årsaken er. Kan det tenkes at gammaen i Photoshop er satt feil i forhold til skjermen? En annen mulig teori kan være at JPG-filen er lagret uten sRGB fargerom, eller med et annet fargerom enn dette (såvidt jeg vet, er sRGB default fargerom for Internet Explorer).
- Kristoffer