Hadde du gått på andre siden og fotografert dem forfra kunne bildet fått litt snapshotaktig og småmorsomt uttrykk. Slik det presenteres her, fremstår det ut fra min tolkning bare som et tegn på en fotograf som ikke turde fotografere disse to menneskene forfra.

Helt enig, også måtte han ha gått mye nærmere og ikke minst tenkt litt på visualisering.

'..et tegn på en fotograf som ikke turde fotografere disse to menneskene forfra'' - Det er klart at enhver må gi kritikk ut fra sine egne referanserammer - og 90% av bildene til TN ligger vel under gatefotografi. Men hvorfor må alle være så opptatt av konvensjonene innenfor den sjangeren de selv definerer seg i?
BJ´s kommentar oppfatter jeg ikke som annet enn smålig. Har man ikke noe som helst konstruktivt å bidra med, så skal man kanskje la være å bidra?

Jeg synes dette er en veldig artig hverdagsobservasjon. Og istedenfor å få servert hva slags mennesker dette er, gjennom å se ansiktene deres, tvinges jeg isteden til å se på detaljene i klærne. Synes det ser ut som du har forsøkt å diffusere de noe forstyrrende omgivelsene; det synes jeg bare fungerer sånn halvveis. Mer åpen blender/mer tele, kunne nok hjulpet godt med å få skilt de fra bakgrunnen.
Dette passer godt inn i rekken av andre portretter av rygger du har tatt, hvor ''En kontrabass på hjemvei'' helt klart er min favoritt.

'Men hvorfor må alle være så opptatt av konvensjonene innenfor den sjangeren de selv definerer seg i?''

Jeg er på ingensomhelst måte spesielt opptattt av konvensjoner - hverken når det gjelder den ene eller andre sjanger. Det jeg derimot er opptatt av, er at bilder av mennesker bør skildre et eller annet ved disse menneskene - noe utover bare klesdrakten. Det blir vanskelig når en ser bare to rygger i en tilsynelatende helt tilfeldig komposisjon. I tillegg blir det lett noe ''kikkersk'' over gatebilder som er tatt av mennesker bakfra. Bilder tatt bakfra kan fungere godt de i enkelte helt spesielle tilfeller, men da trengs mere motiv, mere komposisjon; i det hele tatt mere visualisering. Tar en bildene forfra får en lettere mere uttrykk i de fotograferte, en får en viss kommunikasjon med motivene selv om en hverken kjenner dem fra før av eller snakker med dem under opptak.