Samme tråkket som forrige bilde?
Ikke helt samme stemning med finbilen, men jeg liker gråtonene dine, de er ditt varemerke. Bjørn nær sivilisasjonen eller no sånt? Vet ikke om du tenker dette som et innlegg i den pågående bjørnedebatten, men håper mennesker og bjørner kan klare å leve i nærheten av hverandre. Har kanskje ikke så mye å fare med på det planet der, byjente som jeg er, men var en tur innom Svalbard i vår, der lever man side om side ihvertfall.
Mvh Nina

Tusen takk for kommentaren, Nina!

Det stemmer nok at jeg er glad i gråtonene, ja. :-)

Det forrige bildet var tatt i åkerkanten et sted hjemme på gården. Dette er fra Vassfaret, ca en mils vei unna. Jeg er egentlig ingen bilfreak, men ettersom jeg byttet bil ganske nylig, syntes jeg det var moro med et lite ''miljøportrett'' av den denne gangen. Så kommer det heller noen rene naturbilder igjen om noen dager.

Angående bjørn, så var kommentaren min mest ment som et lite apropos til de siste dagers rystende avisoppslag fra Sverige. De nyoppdagede hiene her i Vassfaret er ikke lenger unna enn en drøy kilometer i luftlinje fra der bildet ble tatt. Og bare 100 meter nedenfor der bilen står på bildet, så jeg samme ettermiddag selv et ferskt bjørnespor. Jeg så også elg like ved, så antakelig konkurrerer bjørnen med elgjegerne om bytte nå om dagen.

For den som måtte ønske seg en tur inn i bjørnens terreng kan jeg anbefale en guidet tur til sommeren:
http://www.hedalen.no/vassfaropplevelser/

- Kristoffer

Jeg liker dette bildet. De nevnte gråtonene, lyset og refleksjonen av det i billakken... Utsnittet er optimalt. Hadde jeg ikke visst at bilen hadde medbrakt en fotograf på søndagstur, ville fantasien min tatt meg til mer uhyggelige historier. Ettermiddagslys, trær og en bil i et skogholt.

Mulholland Drive. :)

Meget godt, Kristoffer.

-i-

Som den naturromantiker eg i bunn og grunn er, så har ordet 'Vassfaret' alltid hatt ein særleg klangbunn i mitt hode. På folkeskolen (for fleire ti-år sidan...) lærte vi nemleg at der var einaste område i Norge ein framleis kunne stå ansikt til ansikt med bamsen. Så dette er jo hyggelege meldingar. På sett og vis ''krasjer'' jo denne kjøredoningen desse forestillingane - ikkje desto mindre ein utfordring til ny refleksjon. Komposisjon og gråtonar er forøvrig praktfulle, som vanleg.

Tusen takk til Ingrid og Knut-Inge for fine ord!

Bilen er kanskje litt absurd i denne sammenhengen. Det ''krasjer'' litt, og jeg følger deg i Mulholland Drive-assosiasjonen, Ingrid. Jeg skulle vel ikke sagt at det var min bil. Men den passer inn i bildet også, synes jeg, uansett. :-)

Det er forresten ikke få som tror at Vassfaret er bare villmark. Men fram til etter århundreskiftet bodde det folk der fast på flere plasser, og det har vært skogsdrift i Vassfaret i flere hundre år. Takket være skogsbilveier kommer en seg i dag enkelt fram til hjertet av Vassfaret, og har et ypperlig utgangspunkt for skogs- og fjellturer. I dag er hele dalføret underlagt landskapsvern-restriksjoner, og det indre av området er naturreservat. Her er vernet svært strengt. Og fortsatt mangler mobiltelefondekningen i hele området. Det gir nesten litt villmarksfølelse, bare det.

De fine naturmotivene står nær sagt i kø i hele Vassfaret. Så herved går invitasjonen ut til alle som måtte ha lyst: Det er ikke mer enn snaut to timer hit fra Oslo. Ta med fotoutstyret, og kom og lag gode bilder fra Vassfaret!

- Kristoffer

En mærsje mitt i skauen?! Jeg synes den ser noe malplassert ut, så derfor oppfatter jeg faktisk bildet litt humoristisk og litt absurd. :) En heftig SUV, og det hadde blitt noe annet, og mer ordinært.
Tonene er fine som vanlig, og også formatet. (Har selv fått mer og mer sans for kvadratisk format.)
Og når det gjelder bjørn; også jeg husker Vassfaret nærmest ensbetydende med Sør-Norges (dengang) siste rest av en bjørnestamme.