Hei Eva.
Et flott bilde hvor jeg umiddelbart tenkte: ''Nå drar jeg, kommer aldri tilbake''
Her har du et bilde med mange tanker:-)
Ønsker deg ei fin uke.
mvh Ronny

Det er et bilde med et vemodig preg, der personen, som eg opplever som svært ung, kanskje føler en tristhet over å skulle dra,

syns du formidler et godt bilde med en fin og naturlig innramming og med personen i en fin silhuett og med et fortellende og tydelig kroppspråk.

Veldig bra sett og godt fanga.

Mvh Inger Anne

Hei Eva! Blir spennende å høyre kva du sjølv tenker om dette... Det fyrste som slår meg er ein slags tristhet, dette fordi bilete er såpass mørkt som det er og måten jenta sit på. Samtidig så føler eg ein slags forventning om kva som skal kome.
Flott effekt med det mørke som rammer inn dei spesielle vindaugene. Mvh Jani...:)

Hei Eva,
min første tanke var hjemlengsel. Jeg likte godt bildet.
mvh
Liv '')

Hei Eva! Jeg ser to enkle tolkninger. Enten har hun forventninger til det hun skal møte eller hun ser tilbake på det hun forlater, kanskje med savn. Et flott bilde i et fint utsnitt.

Mvh
Rune S

Ser en liten jente som flytter til et nytt sted og sitter og gruer seg for det ukjente... Derfor sitter hun i mørket og kikker ut på det hun forlater... Kroppsspråkt sier også at hun gruer seg litt. Samtidig er det forventning om noe nytt. Det tenkte jeg. Fint fortellende bilde!
Mvh Tove

Kan sikkert tolke dette bilde i forskjellige retninger og det er bra. Komp er bra , hadde tatt vekk , tre kanten under låra på jenta.

mvh TomT

Heisann:O)
Det var utrolig mange flotte kommentarer til dette bildet:O)
Litt spennende når jeg ikke skriver ned mine tanker....og ser hva som kommer. Men bildet mangler liksom en helhet da? Jeg vet ikke, hva syns dere?
Mine tanker med bildet var at denne lille jenta(mi) er enda så lita, men ho har starta sin livs reise. En dag skal hun inn i de voksnes verden, etablere seg selv, få familie og barn, møte motganger og gleder. Hva venter hun på denne reisen? Vil det bli en trygg og god reise, eller vil det bli en tur med høye bølger og kraftige kast? Det er vel min frykt som er mørket i bildet..
Pr i dag er den største skrekken at helsesøster kommer på skulen og skal vaksinere dei. Eg gikk med telefonen på lomma i heile dag, i tilfelle....hysteriske foreldre:O) Men dei er jo så dyrebare.
Tusen takk til Jani, Rune, Tom, Liv, Inger Anne og Ronny fordi dere tok dere tida til å stoppe litt og tenke over bildet mitt. Det gleder meg mye mer enn dere veit:O)
Klem fra Eva

Hm.

Et bilde til refleksjon... sånt kan man like :)

Det er så vanskelig å forklare hva man tenker og føler, så jeg har hentet litt hjelp:

Vandrer, dine fotspor er veien.
Intet mer.
Vandrer der finnes ingen vei,
veien blir til mens du går.
Mens du går blir veien til
og ser du deg tilbake
ser du stien du aldri mer skal følge.
Vandrer, det finnes ingen vei,
bare runer i havet.

(Antonio Machado, gjendiktet av Ferdinand Finne)

Du fikk meg litt inspirert nå, Eva :)

Takk for det!

FF

Det var et flott dikt Frode, tusen takk :O) Utrolig koselig!!
Det passet perfekt til mine tanker om bildet!
-epl

hei Eva.
Livets reise er vel tøff både for liten og stor.da blir
båten liten og havet stort.Men dette er livets lære
og framtiden kan ikke spåes,derfor er de viktig og
dyrke de små gleder og overse de små irritasjoner
for snart er de voksne og da er den tiden forbi.
De går nok bra både hos helsesøster og senere skal
du se Eva.Ha en bekymringsfri aften.
Mvh Knut

Flott bilde Eva.
Dette likte jeg,sier mye om det er enkelt:-)
Hilsen Tone!

Tusen takk til Tone og Knut for fine tilbakemeldinger. Eg blir så glad!!
Eva