Fårikål, pinnekjøtt, ull og varme sokker - det er ting vi alle forbinder med sauenæringen her i landet. Sau som ligger langs veikanten, og saumøkk utenfor hyttedøra er andre ting.
''Sauer er ålrighte dyr'', er et kjent sitat fra valgkampen tidlig på 80-tallet.

Det finnes mange typer sau. Her i landet er Dølasau og Spelsau de mest kjente rasene. Fra Ottas skoger vil jeg i kveld presentere en annen rase, treskallesauen. Treskallesauen er en rase som tidlig på 1800 tallet ble forsøkt inntatt i noen fjøs her oppe i Gudbrandsdalen. Forsøket ble derimot mislykket, da denne sauerasen kastet svært lite av seg. Rasen er uten ull, og i fangenskap viste det seg også at sauen nektet å formere seg. Dermed ble det bare utgifter med dette saueholdet, og sauen ble satt ut i skogene igjen der den kom fra. På begynnelsen av 1900 tallet, kom sauen igjen i fokus da en utbredt jakt på dette dyret startet. det var dårlige tider i landet, og folk prøvde å livnære seg på jakt og fiske. Sauekjøtt er sundt og godt, og dermed ble treskallesauen svært utsatt. Rundt 1930, var det nesten ikke fler igjen, og rundt 1935, ble den til slutt regnet som utryddet. I en avsides liggende liten dal langt inne i de mørkeste skogene her oppe, lever det ennå heldigvis noen sauer igjen. Jeg ble tipset om dette i sommer av en gammlel tømmerhogger, som visste om min interesse for natur og foto. Det var på en eneste betingelse han fortalte meg dette. Det var at jeg aldri måtte fortelle hvor dette stedet ligger, og at jeg ved hjelp av kameraet kunne fortelle verden at arten ennå eksisterer. Det har jeg herved gjordt.