Linda, før ulvene kommer:

Det er mye å sette fingeren på ved dette bildet. Husk at fotografering av barn er noe av det vanskeligste man gjør. Ikke bare er villstyringene umulige å få til å sitte i ro, men man er så forbasket glade i dem at man glemmer helt sin objektive sans for kritikk. Man kommer for nær objektet, og dermed mister sin kritiske sans.

Når det gjelder bildet ditt er det flere ting å sette fingeren på. Jeg vil berøre noen. Bildet er ikke skarpt, i seg selv ikke alltid vesentlig men det er det nok her da uskarpheten ikke virker tilsiktet. Bakgrunnen er for rotete. En forstyrrende TV og knelende kvinne i bakgrunnen trekker fokuset bort fra det lille mennesket. Det er synd. Bildet har videre for daffe kontraster. Og til slutt; det er sjelden bra med midstilte portretter i breddeformat.

Jeg vil anbefale deg å kjøpe en god foto-bok og lære deg grunnleggende teknikker og komposisjon. Når man har et slikt sjamretroll i huset, går man aldri tom for motiver. Har selv noen jeg ''øver'' meg på i denne vanskelige grenen av portrett-fotografering.

Stå på!

mvh
Kjell S

Hehe... wow. Det var akkurat pga den forstyrrende bakgrunnen at jeg syns bildet kom i et spesielt perspektiv, men takker for utfyllende kommentar! Det er ikke barn som pleier å stå i fokus når jeg tar bilder, men som sagt ble dette litt spesielt. Derfor tenkte jeg at jeg skulle prøve dette som et ''første''-bilde her inne. Takk igjen! c'',)

Hei Lindus!
Velkommen til Dotten, dette stedet er midt i blinken for å få (stort sett) konstruktive kritikker på hobbyen sin.

Selv tør jeg ikke gi noen kritikk på bilder av barn, de er rett og slett skumle. Men glimt i øyet, det har'n!