God morgen Anne-Lise.
Uff da, her gikk det galt. Stakkars, håper dem ikke skadet seg. Fint fanget i snødrevet.
Ha en fin dag!
mvh
Liv '')

Tett på, bra reportasjebilde som viser hvor guffent været og færet virkelig var. Bra med svart-hvitt, det gir mer ''avisfølelse''. Og et godt bevis på det jeg alltid har hevdet: Det beste fotoapparatet er det man har tilgjengelig der og da. En Ixus er ikke noe dårlig kamera når den brukes riktig.

Bra! Fortsett å ta bilder også i sånne situasjoner!

Hilsen Anders F. R.

Greit fanget situasjon, og at bildet er litt grått passer vel egentlig godt til lyset som må ha vært der. Likevel synes jeg det blir litt distansert. Mannen helt til høyre er fin siden vi skimter ansiktsuttrykket hans, men resten av dem gror litt mye sammen.

Flott dokumentasjon! Synes resultatet ble bra været tatt i betraktning.
Tove

Ja, Liv, her gikk det galt! Bilen lå utenfor kjørbar vei ned ei skråning som du ser. Skråninga er dekket av nysnø, og det kunne kanskje se ut til at det gikk en vei også der, men det gjorde det nok ikke... Takk for kommentaren! Anders: Hjertelig takk for synspunktene dine her! Jeg vurderte før jeg tok dette bildet, og hadde nok ikke tatt det dersom noen hadde vært skadet... Journalist er jeg ikke, og det var denne situasjonen talende for. Dag: Forstår det du sier om ''distansert'', men ønsket ikke å gå nærmere siden situasjonen nok føltes ille for de som satt i bilen. Takk for kommentaren! Tove: Takk! Ja, været var riktig ufyselig...

Anne-Lise

Hei
Kjekt med ett dokumentarbilde. Her har du dokumentert en hverdagssituasjon som mange av oss opplever. Bildet har nerve og er passe gufsent i s/H. Det våte snøværet er med på å fremheve det kalde og gufsne.
John

Hei!
Uffda,noen som har hatt uflaks her.. Godt at ingen ble skadd:)
Et fint dokumentarbilde du viser her.Bra eksponert,der du får fint fram det ufyselige og dårlige været. S/hv kledte bildet. Bra!

Mvh Brita...

Vel, det grenser til kikking slik det er tatt. Det fungerer i lokalavisen eller som minne for de uheldige, men som frittgående fotografi er det ikke rare greiene.

- lakris

Takk for betraktningene, John og Brita Helen! Ja, de hadde skikkelig uflaks...

''Grenser til kikking slik det er tatt''? Det vil være svært interessant for meg å høre deg utdype den kommentaren ift. det synspunktet, L.K. Hva er det som gjør at du mener dette grenser til kikking f.eks.? Fint med grunngjeving her!

Videre ville jeg sette pris på en mer konkret forklaring ift. årsaken til at du mener ''som frittgående fotografi er det ikke rare greiene''? Utfra det du skriver virker det som om du har stor erfaring med denne typen bilder ift. hva som fungerer i ei lokalavis men intet mer. Det ville være flott om du vil dele noe av din kunnskap om dette med meg, og kanskje også andre her på dotten! :-) Takker for foreløpig kommentar! :-)

Anne-Lise

Det er ganske vanlig at mennesker stopper og glor ved slike anledninger. Disse menneskene er tydelig opprørte over situasjonen. Slik bildet er tatt beskriver du ikke annet enn et privat helvete. Du er en kikker fra sidelinjen. Dersom dette skulle framstått som et godt fotografi burde det vært en annen tilnærming, for eksempel ved at person(e) var mer direkte involvert i motivet.

For øvrig er min erfaringsbakgrunn helt uvesentlig. Jeg ser det jeg ser og skriver det jeg skriver, uten å måtte leve opp til eller stå til rette for noe som helst. Men at du ber meg utdype på generelt grunnlag er greit. Jeg vil ikke gå i detaljer når det gjelder hvordan bildet skulle vært tatt. ''Eg kan ikkje grina for deg. Grina må du gjære sjæl.''

- lakris

Noe fotografiet ikke forteller er at vi stoppet og hjalp disse menneskene. . . Personen til høyre er i mitt reisefølge. Av respekt for personene i bilen står jeg akkurat der og da noe på avstand, klar med telefonen. I tillegg til oss var der en annen bil, og vi ble enige om at de skulle kjære menneskene i bilen som var kjørt utfor til nærmeste tettsted som vi nettopp hadde kjørt ifra for videre hjelp for å få opp bilen bl.a.

Et fotografi forteller en historie ift. den som ser. Den som tar det har kanskje også noe mer å fortelle...

Tusen takk for ytterligere svar. Synd du ikke kunne utdype mer ift. hva jeg kunne ha gjort for å gjøre motivet enda bedre. Det er gjennom andres erfaring, tips og råd at jeg lærer, i tillegg til å prøve ut selv. Jeg trodde kanskje du hadde kunnskap å dele...

Anne-Lise

For å få et sterkt, personlig bilde må man helst på kloss hold med vidvinkel for å få øyekontakt med en (eller flere) personer samtidig som det er nok omgivelser med for å fortelle historien. Det er et evig dilemma, siden det oppleves ubehagelig for både fotografen og ''motivet'' når kameraet dras fram i en slik situasjon. Jeg ville nok heller ikke ha gått nærmere, selv om jeg tror bildet kunne blitt sterkere med minst en person synlig i bildet. Et alternativ hadde kanskje vært å fokusere på en annen person enn ''offeret'', f.eks. en av personene som hjelper til. Potensialet er der, med dramatikk og snødrev, men som de andre sier får man en følelse av avstand.
Tor-A

Syns det fungerer greit med avstanden her jeg - blir en situasjonsbeskrivelse mer enn en personbeskrivelse. En eventuell identifikasjon med personene i bildet kommer da gjennom å tenke seg inn i situasjonen. Så ut i fra hva jeg ser her, kombinert med tillleggsopplysningen at ingen ble skadet, så kan jeg tenke meg frustrasjonen, irritasjonen, hjertebanken, kulden - så dette funker for meg.

Og foto er er ikke det kikking da? Fotografier der man har øyekontakt med motivet/karakterene/offeret - kall det hva man vil ut fra situasjon - er vel kanskje bare ekstra nærgående kikking.... Jo mer følelser man ser i personen(e) som er motivet, jo mer utlevering...? Kikking vs. dokumentar er jo en interessant diskusjon i seg selv :-)

Mvh TomE

Jeg blander meg inn her igjen, fordi jeg forstår LK slik at han utdyper min kommentar om at bildet er distansert. Jeg synes det er både positivt og konstruktivt å dele denne typen inntrykk med fotografen og oss andre.

Man behøver kanskje ikke gå innpå dem med vidvinkel for å gjøre det personlig, men det kan være en god ide dersom man klarer det uten å bli påtrengende. Andre løsninger kan være tydeligere ansikter, gjerne blikkontakt. Sistnevnte vil også sørge for at vi som betraktere går fra kikkerstatus til deltagende, og det kan være viktig for formidlingen.

En annen ting jeg ville gjort annerledes hvis jeg ikke fikk kontakt med dem var faktisk å zoome ut, gå lenger unna. Mer forfrossent og forblåst landskap kunne også styrket medfølelsen vi har med de som står der på en måte som både gir dem anonymitet OG forteller mer om den følelsen jeg/vi tror de har i denne situasjonen. Liten, kaldt og fortvilet i ødemarken.

Da jeg skrev distansert mente jeg ikke nødvendigvis at du ikke var fysisk nær, men at bildet ikke er nær menneskene.

Hei,
Flott dokumentasjon fra en uheldig situasjon. Syns du her har klart å forsterke inntrykket med å vise bildet i s/h, samt at du har fått med deg snøen som laver ned. Kaldt og guffent på alle vis.

Bergliot:)

Her har jeg ikke vært ute etter å formidle personenes følelser i det hele, men å formidle selve situasjonen. Situasjonen med snøværet og kraftig vind fikk snøen til å samle seg i alle grøfter og skråninger slik at det nok kunne være lett å tro at det også gikk en vei der, noe denne situasjonen viser. Sikten var også særs dårlig, og med liten eller ingen erfaring kunne man fort ''bli lurt'' i dette været. På Island er nok ikke dette noe uvant syn. Det er nok ikke for ingenting at bilutleiefirmaene anbefaler 4-hjulstrekkere så snart du sier du skal kjøre utenfor selve Reykjavik...

Dersom jeg ønsket å portrettere menneskenes reaksjon i situasjonen burde jeg gått nærmere, som nevnt her, og fått med ansiktsuttrykk med følelser og dermed fått nærere kontakt med dem; gjerne da med vidvinkel som nevnt her. Det hadde jeg uansett verken lyst til eller fotoutstyr til. Min rolle her var å observere situasjonen på avstand og ringe etter hjelp om det var nødvendig, noe det ikke var.

Ja, å stå enda mer på avstand, eller å zoome ut for mer av landskapet rundt kunne nok gitt et sterkere inntrykk ift. et mer forfrossent og øde landskap. Enig i det. Samtidig ville jeg kanskje ikke i denne grad som nå fått frem detaljene i snøværet som kommer godt frem mot bilen og de mørkkledde menneskene...

Å velge standpunkt for et motiv der du ikke har mye tid til å vurdere er nok en treningssak, og her hendte ting fort. Det var en lettelse at ingen var skadet og først da det var oppklart, tok jeg frem kameraet for å dokumentere selve hendelsen.

Takk for gode betraktninger og ja, en diskusjon ift. kikking vs. dokumentar kan så absolutt være interessant!

Anne-Lise

En bil har kjørt i grøfta i snøvær. En kjedelig, men ellers udramatisk situasjon for reisefølget. Av autors utredninger forstår jeg at det er akkurat dette hun ønsker å formidle, verken mer eller mindre. Fotografen har i så måte lykkes med oppgaven.

@j

Takk, Arne! Du har forstått hensikten! :-)

Ønsker alle påsketurister på veiene et ''bedre føre var enn etter snar''!

God påske!

Anne-Lise

Hei.
Et fint fortellende motiv som forteller at snøen kommer like overaskende
på Islendinger som for oss nordmenn :-)
God påske til deg.

Mvh Inge