Kongeørna tar ikke raskeste veien ned mot åteplassen. Den bruker god tid, der åteplassen blir klarert av skjæra, kråka og ravnen. Heller ikke da er den helt sikker. Noen lave overflyginger må til før den kommer og setter seg på kamerahold. Da holder den fortsatt et vaktsomt øye med det som er mistenkelig og tar til vingene når den føler seg usikker. Det vaktsomme blikket gjør en inntrenger (fotograf) nervøs for ikke å lykkes etter all ventingen. Kanskje det er poenget til ørna...