Ble litt langt unna og litt lite detaljer, men jeg kjenner igjen toppanda. Jeg så den selv i dag, - samtidig så jeg også ihvertfall 5 kvinender. Artig.

Du sier det selv, ikke av de aller beste. Når jeg likevel kommenterer dette bildet, er det på grunn av ''utfordringen'' din. Jeg vil kalle det prinsipper, og det kan lett bli til en tvangstrøye i alt kreativt arbeid.

For å ta et eksempel: Kameraprodusenten har valgt et forhold på 1,5:1. Dette kan vi som fotografer ikke gjøre noe med. Men passer det til alle motiver? Selvfølgelig ikke, og spesielt ved høydeformat synes jeg det passer til veldig få. Og det eneste vi kan gjøre med det er faktisk å beskjære.
Jeg har kikket litt på kommentarer du har fått på en del andre bilder, og ordet beskjæring forekommer ofte som et forbedringsforslag.

Selvfølgelig bør man tilstrebe best mulig komposisjon før opptak, men for eks. ved fugler i flukt med lang tele er jo dette ekstremt vanskelig på grunn av den korte tiden som er til disposisjon. Og jeg kan ikke se noe galt i at dette gjøres i ro og mak foran en dataskjerm. Det er jo det endelige resultatet som teller, virkemidlene er faktisk helt uvesentlige.

Bildet ditt kunne og blitt en del bedre ved vanlig photoshopredigering. Dette er du nok klar over selv, og jeg vil ikke utdype det nærmere.

Mitt poeng er at de egenskapene som er bygget inn i kamerahus og objektiv ikke bør være en tvangstrøye for oss som fotograferer.

MVH
Gunnar
(som beskjærer praktisk talt alle sine bilder :)

Hei Gunnar.

Jeg skjønner hva du mener, og er enig med deg i at man i de aller fleste tilfeller bør beskjære bildene.

Dog, har jeg enkelte ganger når jeg har fotografert fugler, måtte beskjært så mye at resultatet ikke akkurat er å skryte av.

Så, når jeg likevel skulle starte en utfordring som dette, hvor jeg fotograferte fugler hver dag (gårsdagens bilde kommer senere i dag), ville jeg prøve meg med et ''ikke-beskjærings-prinsipp''. Dette har fått meg til å bruke andre metoder for å komme fuglene nærme nok enn jeg har gjort før, ''da man alltid kan beskjære når man kommer hjem''.

Ved å tvinge meg selv til å ikke gi meg før bildet er godt nok uten beskjæring (både at fuglen er plassert på riktig sted i bildeflaten, og at den er stor nok i bildet), kommer jeg sakte, men sikkert nærmere fuglene. Det er jeg overbevist om at vil komme meg til gode en eller annen gang i fremtiden. Ikke ved at jeg unngår beskjæring i det store og det hele - det er ikke det som er poenget - men ved at jeg ihvertfall kan beskjære _mindre_.

Blant annet har denne utfordringen gjort at jeg har fått et rimelig bra kvinandbilde (bilde nr. 364814) (Jeg vil nødigst offentliggjøre kvinandbildene jeg fikk før utfordringen startet. Hehe).

Igjen, kort oppsummert:

Min intensjon ved å inngå beskjæring av alle fuglebilder jeg tar i løpet av nesten 3 måneder er ikke å direkte unngå beskjæring totalt, men å lære meg selv å nærme meg sjeldne og sky fugler, så jeg i fremtiden kan få bedre resultater ved å beskjære like store utsnitt som jeg har gjort før utfordingen. (Simpelt talt at fuglen er større i bildet).

Men, jeg kan godt forstå at det billedlige resultatet jeg legger ut her i mange tilfeller kunne vært vesentlig forbedret gjennom bruk av beskjæring - det skal jeg ikke nekte for. Det er også derfor jeg har lagt til beskjæringsforslag på noen bilder.