Tror jeg ville valgt å få fjeset bedre belyst (og da heller full åpning framfor økt ISO), så for heller bakgrunnen blåse ut her og der. Farger ser ut til å klaffe brukbart. Ellers virker modellen litt oppstilt og jeg savner mer ''feeling'' - vær på hugget igjen når det skjer noe mer i ansiktet.

Kanskje hun er litt desillusjonert, Goa er ikke lenger hva det var: http://news.bbc.co.uk/2/hi/south_asia/7300309.stm

Uttrykksfullt portrett, men du har kanskje ikke vært helt heldig med eksponeringen - vet ikke om det er isostøy eller hva?


AK

Chr. Glorstad:
Ta ikke alt for dokumentarisk riktig i den artikkelen du henviser til. Godt mulig det en gang i fjern fortid var 1/3 av goanerne som var romersk katolske, men idag er det kun 5%. Artikkelen framstiller som det var horder av hippies i Anjuna. Tull. De var ikke så mange. De fleste var backpackere som var der en kort stund og dro videre slik som meg. Jeg bodde i Calangute beach og spaserte etter stranda til Anjuna hver deg. Men sant skal sies. Jeg var ikke der om kveldene eller nettene. Når sant skal sies så var det vel så mange såkalte hippies og backpackere i Calangute som Anjuna. Men i Calangute ble nakenbadere arrestert, ikke i Anjuna. Turismen får ta skylda for utviklingen. Her har skjedd mye de siste 10 år for ikke si 35 år siden jeg kom første gang. Det snakkes så mye om hasj og drugs i Goa, men ikke et ord skrives om alle de tusenvis av lokale alkoholikere som finnes her grunnet svært billig både kokosfeni og cashewfeni - lokal sprit. Fri meg for den. De såkalte hippies fra sixtirs og seventies finnes det vel ingen igjen av. Men trancemusikken lyder fortsatt hver onsdag på Fleemarket i Anjune - fra lokale som driver salg av denne musikken på pirat CDer. De det snakkes om nå av drugmisbrukere i Goa kunne like gjerne dratt til Bangkok eller Tenerife. Jeg har i løpet av siste 10 år som jeg har bodd i Candolim i Goa 5 måneder i året truffet kun en som kom hit før meg. Jeg kom 1.jan. 1973.

Tar sjansen på at Harald godtar dette lille innspill fra meg som nok må ta skylda for at han kom over hit og ble bitt av Goa-basillen som ikke har noe med hasj, drugs eller lokal feni-sprit å gjøre. Det er klimaet for oss som begge sliter med senskader av polio.

Roar

RK: Jeg betviler ikke din lokalkunnskap. Forresten, er det fortsatt trøkk på skipsverftet i Vasco da Gama?

Chr. Glorstad:
Kanke svare. Har ikke vært i Vasco siden -98.

Roar

Dette bildet ble tatt i full fart, damen satte seg ned hos oss et øyeblikk og stilte mange spørsmål. Jeg rakk ikke å sette andre innstillinger på kameraet enn de som allerede var der. Sånn er det jo noen ganger, ikke sant?

Derfor er det nok ikke ISO'n som har skylda, men at det satt et polfilter på objektivet, noe som med ISO 200 og dårlig lys førte til kraftig undereksponering. Støyen skyldes altså at det er kraftig opplyst i etterbehandlinga.

Til tross for korn og støy valgte jeg likevel å presentere bildet, siden jeg synes dama har et herlig uttrykk - ung, men desillusjonert. Dessuten er dette en skildring eller dokumentasjon og ikke et portrett.

Takk til Roar for kommentaren om forholda i Goa. Jeg kunen ikke sagt det bedre sjøl!