For å få med et unikt område i Oslo med arkitektur som representerer almuen, tar vi nå en liten sving tilbake i tid.

I Christiania fikk man bare bygge hus i mur. Dette var kostbart, og bidro til at småfolk slo seg ned utenfor bygrensen der de kunne bygge i tre. Det meste av grunnen tilhørte de mer velstående byfamiliene som brukte den til åker og eng. Tre-forstedene fikk derfor bite seg fast på knauser og åssider uten dyrkingsverdi.

Av bebyggelsen fra denne tiden er det ikke mye igjen. Langs Akersveien, som bandt byen sammen med det eldste kirkestedet, er det bevart bebyggelse fra begynnelsen av 1800-tallet på Bergfjerdingen og i Telthusbakken.

Telthusbakken ligger i ly av Gamle Aker kirke (1. bilde i serien), mellom Maridalsveien og Akersveien. Nesten alle husene er her bygd i tre, og gata kan takke sin maleriske skjønnhet for at den er bevart. Selve veien er en av de eldste i byen, helt fra middelalderen.

Man bygde i tømmer, ofte med panel utenpå. Takene ble tekket med teglpanner. Smårutete vinduer var vanlige, etter hvert som glass ble billigere økte både rute- og vindusstørrelsen.

På bildet ser vi altså et utsnitt av Telthusbakken. På nordsiden av veien ligger lav trehusbebyggelse og på sydsiden ligger byens mest sentrale parsellhageområde, Ekebergløkka.

Telthusbakken er kjent som et dyrt og attraktivt sted å bo, og dette fører til et meget høyt prisnivå på trehusene i gata. Den sentrale, men samtidig rolige beliggenheten er hovedårsaken til dette.

Gata tiltrekker seg mange turister, har egen velforening og nettstedet telhusbakken.no.