Så kom sveitserstilen til Norge, en stilbetegnelse hovedsakelig knyttet til trehusbebyggelse ca. 1840-1900. Dere som leser disse tekstene og følger med på serien trenger kanskje litt sekundering; vi er nå kommet halvveis :)

I sveitserstilen ble det bygget villaer, arbeiderboliger, stasjonsbygninger, turisthoteller, landbruksbygninger og mye mer. Typisk for stilen er store takutstikk, fremheving av gavler, rikt utskårne ornamenter og listverk, høye grunnmurer og maling i treimiterende farger.

Sveitserstilen brøt med det klassiske formspråket som hadde dominert norsk trearkitektur, og ble ønsket velkommen i Norge som et redskap for å bygge det nasjonale, selv om den
hadde utspring i Tyskland og var inspirert av folkelig byggeskikk i alpelandene.

Arkitektene mente at byggeskikken i Alpene egnet seg som forbilde for en ny trearkitektur, sveitserstilen ble dermed raskt importert til Norge. Dekoren ble til å begynne med framstilt håndtverksmessig, med løvsag som viktig redskap. Etter hvert ble det mulig å serieprodusere bygningsdeler.

Arkitekt Listow var den som introduserte sveitserstilen i Norge. Gardens vaktbygning ved Slottet i Oslo og Henrik Wergelands villa Grotten var noen av de første bygningene i denne stilen.

Mot slutten av 1800-tallet ble flere arkitekter bekymret for hvordan det skulle gå med den norske byggeskikken.

Sveitserstilen ble derfor snart etter 1900 forlatt av arkitektene. En mer nasjonalt forankret trearkitektur ble utviklet.

Huset på bildet ligger i Bolteløkka alle 4, og ble oppført i 1894. Saltaket er komplisert utformet og er dekket med metallplater.