...er det å være menneske når en hjørnestein i ens sosialt nettverk plutselig segner om og ikke er mer.
En turkamerat og bestevenn gjennom 3 ti-år lå i sykehuskapellet og pustet ikke mer da vi ankom rett etter at vi ble oppringt med sjokkmeldingen.
--- Uka som har gått, har vært uvirkelig.
Først og fremst er sorgen og savnet der. Men i kirka ved kista, føltes også takknemlighet for hva kameraten har stått for og betydd i alle disse årene.
Selv kjenner jeg med smerte tapet, men tankene går også i retning av selvransakelse; hva har jeg betydd? Er det noe jeg kunne gjort anderledes? Hvordan tar jeg vare på vennene mine? Det ER en grunn til å stoppe opp litt for å ta en tenkepause av og til. Livstråden KAN være svært skjør. Det er ikke garantert at en våkner om morgenen.
Sentimentalt pissprat, sier noen kanskje. Men du som likevel har lest så langt, tåler kanskje en liten oppfordring om at en skal stelle pent med sine venner.
mvh Tom