Denne bør du lese Kåre:

http://foto.no/cgi-bin/articles/articleView.cgi?articleId=38366

K.T. : Reirfotografering som her i forbindelse med ringmerking (forutsatt at dette er foretatt av kvalifiserte, ansvarsbevisste folk) bør det ikke være noen grunn til å advare mot.

Kjartan. Jeg bedriver ikke faunakriminalitet. Heller ikke de som ringmerker. Han som jeg var med, har 30 års erfaring med dette og jeg stoler på at han vet hvordan det skal gjøres og når det er forsvarlig å gjøre det. Dette ørneparet har fått sine unger ringmerket i en årrekker uten at det har oppstått problemer. Vi holder kontroll på et titalls ørnereir i området og det hender at de flytter på seg og har feilslått hekking, men aldri etter ringmerking. Vi fotografer vil jo helst ha umerkede fugler å fotografere, men det er en annen sak.
Mvh. Kåre

Denne diskusjonen er jeg egentlig lei av Robin, men for å ta det igjen; det er ikke 100 prosent ansvarsbevist å legge ut et slik bilde her. Det kan (og det har faktisk) fristet andre til å prøve seg på dumme stunt for å få slike intetsigende bilder av rovfuglreir.

Tviler ikke på at Kåre bare knipset dette bildet under forsvarlige forhold da en ringmerker skulle opp i reiret, likevel så bør det da være ganske klart når naturfotovett-plakaten sier:

På Foto.no har det tidligere blitt lagt ut bilder av havørn på reir. Dette er meget uheldig da det kan ha store konsekvenser for hekkingen og konsekvensen kan være at dine flotte reirfoto kan ha kostet neste generasjons havørn livet. Derfor den generelle reglen om å ikke bedrive reirfoto! Slike bilder ønskes ikke på Foto.no!

Legg så godt merke til siste setning...

Så la meg spørre deg Robin, hvorfor trenger vi egentlig å ta opp diskusjonen igjen og hvorfor trenger vi slike bilder her? Hva gir dette deg da?

Takk til Kjartan for svar. Jeg er enig at slike regler må vi ha, noe jeg ikke visste at dette nettstedet hadde, men jeg la dette bildet ut i et ubetenksom øyeblikk og i et ønske om å formidle en flott naturopplevelse for meg. Så hva gjør vi nå for å få det bort. Eller skal vi la det stå som enn advarsel mot lignende?
Mvh. Kåre

For meg kan du godt la bildet ligge, med opplysningene er det sikkert informativt for noen.

La meg også si at jeg ikke er i mot at det knipses slike bilder på forsvarlig måte, jeg gjør det selv og bruker disse bildene i enkelte sammenhenger. En dobbeltmoral snakker vi altså om, det er jeg enig i. Men jeg legger altså ikke bildene ut her etter å ha drøftet og diskutert det med mange. Svein Bekkum som tok intiativet til Nautrvett-plakaten er nok den som har tenkt best igjennom problemstillingene. - Er vi glad i naturen tenker vi oss om, er hans klare budskap, for hvilken biofotograf vil vel at et eneste fuglereir skal bli forstyrret og ødelagt bare på grunn av et bilde. Og en uvitende, jaktende amatør ved tranereiret er nok.

Problemene ved reirfoto oppstår når noen tror det er spesielt ''svært'', veldig utfordrende eller en fantastisk prestasjon å få tatt disse bildene. Sannheten er jo egentlig det motsatte; det er lite utfordrende, bildene selger dårlig og er ganske upopulærer i mange kretser. Når dette synker inn hos de fleste forsvinner nok også hele problemstillingen.

Takk igjen Kjartan.
Jeg bør vel kansje bruke anledningen til å opplyse om at mange mislykkede hekkinger her i området, er båtturrister i påsken. De går i land på holmene og områder der ørna hekker, uten å vite at de gjør noe galt. Havørna har en nærgrense på rundt 300 meter før den letter og egg og små kyllinger tåler svært lite temperaturfall før de kreperer.
Mvh. Kåre

Der gikk det litt fort i svingene. Årsaken til mange misslykkede hekkinger skulle det være.
Kåre

Synes ikke det er noe å diskutere da bildet er tatt i forbindelse med merking av fuglene.Det er derfor ingen merkbar forskjell for fuglene om det blir tatt bilde eller ikke.Menneskene er der likevel.Det er nå engang slik i verden at man har bilder og film av omtrent alt som kryper og går.På nært hold.Selfølgelig er ikke dette alltid like gøy for dyrene,men jeg regner med dyrenes beste interesse er ivaretatt.
Flott bilde,og jeg personlig setter pris på at noen deler slike opplevelser.

Hei

Når det gjelder disse bildene så forstår vel alle at dette bildet i seg selv ikke gjør noe skade, hvis det er tatt i en slik situasjon. Mitt problem med slike bilder er den påvirkning slike bilder har på en del av de mindre seriøse naturfotografene. Stadig oftere så ser og hører man om naturfotografer som skal overgå alle andre med sitt blinkskudd. Reirfotografering hører fortiden til og hvis man skal ta et bilde under ringmerking av reirunger så synes jeg at det er like greit å beholde slike i egen samling og ikke publisere. Dessverre så finnes det noen der ute som ikke helt forstår konsekvensene av å krabbe opp i et reir bare for å få til et bilde. Dette er jo, tatt under ringmerking og således så er ikke fuglene påført noe ekstra stress for å få tatt bildet, men ikke noe grunn til å la det stå likevel.

Jeg vet ikke om det finnes noe mulighet til å fjerne disse bildene, men skulle vel helst sett at disse to ble fjernet fra foto.no sammen med alle andre reirbilder som blir publisert.


mvh
Arild Hansen

Jeg tror nok det lureste er å la disse bildene stå. For alle som ser på dem, vil også lese kritikken og finne ut at slike bilder ikke ønskes her på dotten. På den andre siden, så kan det umulig være slik at mine bilder, tatt under trygge forhold, skal føre til at noen oppfører seg kritisk i naturen. Skulle for eksempel Kjartans nydelige bilder fra et fjellrevhi (hi og reir bør jo komme under samme kategori) være årsaken til at noen ''galninger'' med fotoapperat vil gjøre det samme? Kjartan har garantert gjort dette under trygge forhold, uten å forstyrre unødig. Kjartan har vært en spore til naturfoto fra min side. Skulle han da ha en slags skyld, med sine bilder, i hvis jeg oppfører meg feil i utførelsen av min hobby? For eksempel, stappe fisken jeg forer ørna med, full av kork og isopor for å få den til å flyte? Jeg vet det blir brukt av noen.
Et lite hint til slutt. Jeg bruker en stor engangssprøyte, kjøpt på apoteket, til å fylle luft i åtefisk. Da flyter den som en kork.
Mvh. Kåre

Støtter fullt ut kommentarene til Kjartan Trana og Arild Hansen her. Selve fotoseansen har antakelig neppe forårsaket noen skade i seg selv. Det store problemet på dette nettstedet- og ellers- er at andre lett blir inspirert av slike bilder til ta liknende bilder selv- uten nødvendig forhåndskunnskap.

Ellers skal det sies at det IKKE var jeg- men FOTOdotNO selv som tok initiativet til naturvettplakaten. Jeg ble forespurt om jeg ville komme med innspill, siden temaet engasjerer meg. Jeg er veldig glad for begge delene.

Mvh
Svein B

Hei igjen Kåre.

Kan du si litt om hvorfor og hvordan du mener- eller ønsker- ver #2 skal forandre på diskusjonen om reirfotografering? Jeg er åpen for all debatt rundt temaet- her eller pr mail, alle synspunkter og meninger er like interessante. Desverre blir det lett debattføring under bilder- noe som kan bli uryddig- men likevel kan det komme nyttige resultater ut av det til slutt.

Mvh
Svein B

Svein Bekkum.
Beklager litt sein reaksjon, men jeg har vært ''offline'' i helga. Jeg har også brukt helga til å tenke litt over denne problematikken.
Jeg er helt enig at sånne bilder skal vi ikke ha, hvis de kan føre til unødig forstyrrelse av reir og hi. Min mening med å legge ut versjon 2, var å gjøre dette til ringmerkningsbilder og ikke reirbilder og et bevis på at det var dette. Jeg har også brukt tiden på å gruble på hvorfor det ikke reageres på hibildene til Kjartan Trana på samme måte. Selv om disse helt sikket er tatt under trygge forhold, så kan de også føre til at dumme folk prøver på lignende. Fjellrev er vår faunas dyreste skatt og kanskje også den mest sårbare i yngletiden, der bare et fåtall oppnår å bli kjønnsmoden, kanskje ingen. Mennesker inne i yngleområdet fører til en del menneskelig avføring og er det noe et hundedyr kan, så er det urin. Reven flyttet også. Kanskje ikke så rart, når et stort anntall store ''hanndyr'' hadde markert i området. Vi får håpe at det skjedde etter at ungene ble noenlunde selvstendige. Hvis ikke, så er en revehvalp et lett bytte for dens fiender, når den ikke har hiet å ty til.
Kanskje det mest skremmende med kritikken til disse bildene. Hele foto.no eliten ville gitt skjorta for å klampe inn i yngleområdet til denne fjellreven.
Mvh. Kåre

Jeg er ikke uenig i det du skriver om fjellreven og foto, vil bare understreke at du tar feil når du skriver at reven flyttet. Det er ville rykter som overhode ikke er i nærheten av det som skjedde det året jeg og mange andre naturfotografer tok bilder på det hiet jeg har bildene fra.

Dyrene flyttet ikke, de fikk tvert i mot besøk av nok en fjellrevfamillie som slo seg sammmen med dem. Der var de alle til høsten kom. Det hører med til historien at dette er et revehi der mennesket allerede er sterkt nærverende med sine foringsautomater.

I fjor tok jeg ingen bilder av revene. Da var det riktignok ingen rever på dette hiet, men det er slett ikke uvanlig. Revene har mange hiplasser å velge mellom. I fjor var det et annet hi som hadde besøk av fotografer. Så vidt jeg vet gikk det rimelig bra - Helt til forskerene skulle fange og merke dyrene. Revetispa døde under fangsten og det var slutten på den familien.

Poenget er altså at vi alltid skal tenke gjennom hva vi driver med. Det finnes fuglearter som ikke tåler et eneste reirbesøk i eggperioden. Er det alle som er klar over det? Trenger vi derfor en lov som forbyr reir og hi-foto? Ja, kanskje det ja. Men fakta bør du ha klart for deg før du skriver om urinering og rever som rømmer Kåre.

Viktig med ringmerking av fugl - slik at bestsanden kan følges nøye. Skal si du var heldig som fikk bli med ! En sjelden opplevelse!

Har selvvært med ornitologer på ringmerking - de kan sine ting - og gjør en viktig jobb!

Hei Kjartan og velkommen tilbake fra Finnlands dype skoger.
At disse revene er ''tamdyr'' som blir foret av mennesker kommer jo ikke frem av bildeteksten, men du skriver jo selv at det er det ikke er liv i dette hiet i år, men noen kilometer unna er det født valper. Så jeg konkluderer altså feil.
Jeg skal være den første til å innrømme at min teori om fjellrevens oppførsel er bygget på et syltynt grunnlag. Det er ikke det som denne diskusjonen er bygget på. Jeg beklager hvis jeg har vært årsak til at diskusjonen tok en annen vei. Dette gjelder reglene som du påpekte for meg til å begynne med. Om å frede viltet i formeringsprosessen. Om at bildene vi legger ut på foto.no kan gi en uheldig oppfordring til å ta lignende bilder. Det jeg mener er at dine fjellrevbilder med sine gode kritikker, nermest bifaller slik fotografering. Dette gjelder ikke bare fjellrev, men også andre dyr som bruker fast bopel under formeringen. Men dette er vi jo enige om. Men jeg syntes du hoppet bukk over denne regelen, når du la ut dette bildet. Du visste jo om den på forhånd. Dette er bare min mening, så kan hvem som helst ha sin.
En god diskusjon krydrer tiværelsen. Jeg gleder meg til å se flere av dine finnlandsbilder. Ulvebildet var en rå start.
Mvh. Kåre Gårder

Interresant tema dere tar opp her.

Jeg funderer på et par ting i denne sammenhengen:

Hva er reirfoto, og hvor går grensen? Reglementet det refereres til er vel klart nok, men hva er egentlig reirfoto? Er det kun avbildning av fuglen(e) på selve reiret, eller er det avbildning av fuglene i reirområdet?

Jeg har ved flere anledninger vært i reirområder og tatt bilder, og er slett ikke alene om det! Den mest ekstreme reirfotograferingen jeg har bedrevet, var nok mitt besøk på Runde i fjor sommer. Her satt et tredvetalls fotografer med reir rundt seg overalt! Selve reirskålen blir av naturlige årsaker ikke avbildet, men hva er forskjellen? Det var spesielt et par fugler som var svært ''tillitsfulle'' og lot seg avbilde med vidvinkel flere ganger. Etter gjentatte nærbesøk, satt jeg bare stille og kikket på den. Da kom den mot meg, og smatt inn i et hull 15 cm foran stativfoten. Jeg tok signal og flyttet meg vekk fra plassen. Dette paret fikk antagelig en urolig hekkeperiode, da jeg regner med at antallet fotografer er noenlunde likt resten av sommeren.


Ved en annen anledning var jeg hos en hekkende lappugle. ugla hekket i et reir lagd av kjentmannen, og denne mannen holder stadig tilsyn til sine fugler. Stedet er tilrettelagt for foto, med to sittestiger i høyde med reiret.
Selvsagt var det mest interresant å ta bilder av uglene utenfor reiret, med overlevering av mus og annen aktivitet, men hva er forskjellen? Om jeg snur telen og tar bildet 2 meter til siden for reiret, blir det noen forskjell for fuglen? Det blir selvsagt forskjell for betrakteren, som ikke vet at reiret er der, men man skal ikke trenge lang tenkepause før man kommer frem til at det sannsynligvis er et reir i området. Sannsynligheten for å få bilde av museoverlevering er nok ikke stor hvis man finner en vilkårlig plass i skogen... Er det da ok å ta et bilde på siden av reiret, men dødsynd å ta bilde av reiret? Hvor går grensen? Jeg kan til en viss grad kjøpe argumentasjonen om signaleffekt til ''uvitende amatører'' ved å publisere reirbilder, men jeg svelger den ikke helt. Hvis man som naturfotograf skal rette en advarende pekefinger mot reirfoto, bør man ikka da selv avstå fra ALL aktivitet i hekkeområder? Det er vel aktiviteten, og ikke selve reirbildene, som virker forstyrrende for fuglen?

Det hører til historien at disse uglene hekker her år etter år, med stor suksess. Jeg opplevde ikke at de virket stresset eller forstyrret av vår aktivitet, men så var vår rolige og beviste adferd sikkert hensynsfull(!) Kanskje kan den menneskelige aktiviteten hos lappugla redde ungene fra en mårkjeft også... Men er det da greit å være i et hekkeområde, så lenge man ikke tar bilde av selve reiret? På samme måte som at reirfoto på Runde er helt ok? Går skillet på hvilke arter som ''tåler'' en viss aktivitet?

En liten tanke om fjellrevdebatten med det samme:
Hvis man ligger kloss på et rødrevhi, og publiserer disse bildene vil nok ingen bry seg. Gjør man det samme med fjellrev, vil kanskje responsen bli en annen? Hvorvidt den ene eller andre arten tåler en slik påvirkning, har jeg ingen faglig ballast til å kommentere. At den ene arten er svært vanlig, og den andre nærmest utrydningstruet er derimot et faktum. For de ungene som evt kan bli forlatt betyr det nok lite hvilken art de tilhører. Det samme gjelder vel også for fugl. En gråtrost som fryser/sulter ihjel, utsettes nok for de samme lidelser som en forlatt ørnunge.
Trekker derav den slutningen at reir- og hifotografering er samme sak.

Siden jeg selv har tatt bilder i hekkområder, føler jeg ikke at det er riktig av meg å være formanende om dette, men jeg vil heller ikke forsvare denne typen aktivitet. At vi som naturfotografer bør være bevisst på hvordan opunionen oppfatter oss, er sikkert av stor betydning, defor deler jeg disse tankene.

Ønsker på ingen måte å tråkke på noens tær, men kommer med mine ærlige innspill i diskusjonen på generelt grunnlag.

Kåre, som dokumentarbilde om ringmerking kan jo slike bilder ha verdi, det kan sågar være salgbart.
Beklager at jeg bruker bildet ditt som diskusjonsforum, men det falt så naturlig i denne sammenhengen:-)

Stian

Hei Stian- jeg er ikke så aktiv her inne for tiden- og har ikke fått med meg ditt innlegg her før nå.

Jeg funderer selv på de samme spørsmålene- og har vel i og for seg dannet meg noen meninger, som i alle fall jeg prøver å etterleve. Men noe fasitsvar som alle og enhver skal ta til seg er vel ikke så lett- og heller ikke riktig- å gi.

Med reirfoto vil jeg mene enhver form for fotografering i eller ved en reirsituasjon, der du som fotograf grunnet reirets umiddelbart nære tilstedeværelse utnytter dette for å få fotomuligheter. Om reiret vises på bildet eller ei er i og for seg likegyldig for begrepet- her mener jeg fremgangsmåten reiret som "agn" henger sammen med begrepet reirfoto. Det etiske rundt om, når og hvordan en skal forsvare slike fremgangsmåter/bilder er jo egentlig det store spørsmålet mener jeg, ikke definisjonen av selve ordet. Reirsituasjonens tilstedeværelse i bildet spiller vel mest inn når evt slike bilder skal publiseres- fremgangsmåten er kjent for de fleste- men faren er vel å allmenngjøre fremgangsmåten som en vanlig benyttet metode, som da gjerne flere og flere også vil prøve. Med eller uten den nødvendige minimums forhåndskunnskapen.

Vi er i hekketiden, enten vi vil eller ei, i nærheten av ett eller annet fuglereir nesten hvor enn vi er. Nesten hver fugl vi tar bilde av er en hekkende fugl på en eller annen måte, slik er det bare. Spørsmålet er vel helst hvor nærgående vi som fotografer skal tillate oss å være med våre hensikter. Å bevisst henge opp redeholker, hekkeplattformer og bygge kunstige reder er jo gjort av mange mennesker over hele landet (og verden)- og i de aller fleste tilfeller er det ment som en uforbeholden hjelp for fuglene. Når vi som fotografer benytter oss av dette - og samtidig danner oss ett form for eierskap over fuglene som tar del i boligene våre- og attpåtil begynner komersiell fototurisme rundt dette- da synes jeg vi er farlig nær eller over den etiske grensen som jeg selv prøver å følge i alle fall. Når vi så i ettertid må sitte og sortere i bildene om hva vi kan vise eller ikke for å unngå å vise fremgangsmåten sier det egentlig det meste. Mener jeg. Men hverken jeg eller andre kan nekte noen å gjøre dette så lenge fotograferingen ikke medfører forstyrrelser for fuglene/dyrene dets reir eller bo. Men vi bør være klar over at vi her har begynt balansekunsten på grensa for hvor vi fort kan komme til å bryte en lov- ikke bare en etisk grense. Men fortsatt er det de etiske grensene hver og en setter seg som avgjør hva en føler seg komfortabel med, og hva en selv vil stå for. Lovgivningen er neppe ment for at alle skal føle seg som lovbrytere fordi de kom i skade for å forstyrre linerla i postkassa heller.

Men lovene gjelder alt dyre og fugleliv- og er "minimumsgrensa" for alt ynglende dyreliv vi har. Trost som ørn i utgangspunktet. I tillegg kommer selvfølgelig særlige regler rundt truede arter og vernede områder osv. Problemet er vel først og fremst at de mer "eksklusive" artene har størst tiltrekningskraft på oss fotografer- og samtidig oftest få reir/hi å gå på, eller fordele trykket på om du vil. Konsekvensene blir lett større med artens skjeldenhet om noe går galt, samtidig som presset fra oss fotografer gjerne øker i samme takt. Det var vel ikke fordi lappugla var så vanlig at du reiste til Sverige og satt ved reiret der? Eller at fotografene samles rundt fjellrevhiene? Og så vil debattene gå i ettertid når noe går galt. Hva var årsaken? Forskere vil skylde på fotografene, og fotografene vil skylde på forskerne. I utgangspunktet tror jeg alle disse fuglene og dyrene klarer seg ALLER BEST uten begges nærvær. Noen av de må desverre til innimellom, og da mener jeg IKKE fotgrafene, som i fjellrevens tilfelle for å i siste liten redde en art. Vi som naturfotografer bør i alle fall IKKE gjøre jobben for fjellrevforskerene vanskeligere ved å forstyrre fjellerevene eller hiområdet. Lappuglemannen i Sverige behøver selvfølgelig heller ikke etterse "sine" ugler hver dag. Men når de er vant med at han er i området vil de selvfølgelig også opptre tilnærmet uforstyrret når det er fotografer med. Men ikke fortell meg at fotografene redder uglene, det er blåøyd selvbedrageri på høyt plan i mine øyne. Kan hende kan fotografene i beste fall motivere denne mannen til å lage noen plattformer han IKKE drar med seg fototurister til, noe bedre bidrag enn det tror jeg ikke fototurismen rundt reir fører til for uglene.

Jeg har ved to anledninger vært på Runde- og værre skrekkscenario mht dette temaet har jeg ikke vært borti. Samme som du beskriver mht lundehulene, og mennesker som- etter å ha blitt forklart at støvelen deres stengte huleåpningen- ikke viste noe vilje til å trekke seg litt tilbake. "De fikk jo så flotte nærbilder...." Eller de som gikk ut av de oppmerkede stiene for å finne storjoreirene, for det var jo da de virkelige actionsituasjonene med angripende storjo ble til. Nei- det hele var egentlig ganske trist. Trøsten må bli at stedet kan fungere som "fototuristenes lekestue", og stedet der alle kan oppleve denne typen natur- i håp om at da avtar dette presset på de andre liknende fugleøyene/fuglefjella.

Jeg synes vel mest av alt at det er trist at også vi som er levende engasjerte i naturen omkring oss- og liker å fotografere med den som kulisser- MÅ ha nesten detaljerte regler for ikke å være til skade, mye fordi vi på død og liv skal overgå hverandre i jakta på "GULLBILDET" eller hva det nå måtte være.

Dette er selvfølgelig bare mine tanker rundt emnet Stian- ikke noe jeg mener er i nærheten av en fasit en gang.

Mvh
Svein B