Her har det nok vært mere liv en gang i tiden. Barn som lekte rundt huset, og folk i arbeid med slottonn på jordet. Det har nok også vært mye slit med rydding av jord, oppsetting av steingjerder og forsørge familien. Kanskje under trange kår. Nå står huset tomt. Jordet gror over og naturen er iferd med å ta igjen det mennesket har skapt. Slik er det nok mange steder rundt om i distriktene. Man kan jo bli litt vemodig til sinns når man står slik og filosoferer. Iallefall på en litt grå høstdag som denne- Ved Sundstraumen i Flakstad/Lofoten.