Hei
Uff, det her var trist. Bildet er jo godt i seg selv. Men skjønner også av teksten at dette er farvel.
Var han veldig gammel?
Når jeg blir påminnet om hundens relativt korte liv, angrer jeg av og til på at jeg har hund. Men så er det alle gledene og minnene da.
Føler virkelig med dere.
Eva

hei Eva -Liz jeg takker deg hjertelig for din medfølelse!!!!!!!!!!!
Det betyr virkelig mye,det varmer,det trøster,selv om vi ikke kjenner hverandre mere enn ifra bildene og kommentarene under dem,
Det er jo bare nesten alle dem ,som har hund(er) selv,sånn som også du,som vet hvor utrolig glad vi kan bli i våre dyriske livsledsagere.
Vi er knust av sorg her ,det blir en tomhet i hushet ,som er til å ta og føle på.Et utrolig savn ,som tunger hjertene våres.Som hjemmeværende er det enda vanskeligere ,å kunne la være å tenke på han og se hans kjære blikk forran seg.
Å gå til det skrittet ,er det tungste,vi har vært med på noen gang og ,som du evtl.leser i min historie under det bildet,som jeg tok av meg selv,der han lå ute på terassen,hele natta med åpen dør,for å kunne følge med og at han kunne finne veien inn,hvis han våknet.Da kunne min mann sove,uten å bli forstyrret.kl 4 kom han og var skrubbsylten gogutten min,selv om han hadde diare alle de siste dagene,derfor blev han veldig slapp og sov for d meste ,etter en rastløs traving frem og tilbake i alle rettninger.Til slutt gikk han mye i ring,før han endelig fikk lagd seg ned,d gjorde Theo,som blev 16 1/2 år også,Boy bare 15 1/2.
Det smakte med kylling,makrel i tomat og kokte egg,helst det gule,men da tok han det hvite også.han drakk veldig mye og fordi han hadde vanskelig for å komme langt ned,så satt jeg den høyre opp og tepper overalt,at han ikke skulle skli med skoene sine på gylvet ,for han var også blitt mere ustø
stakkar.Han sa ikke ifra lenger,han bare gikk fibrilsk,frem og tilbake og da min mann sover gådt og må være uthvilt for jobben sin,var d opp til meg å passe på de siste ukene,på natta.Han tok over på dagen,komhjem hver 3. time og i helgene.
Ja alle sier ,at vi skal få oss en ny hund,men ingen kan bli som Boy og dessuten,som du sier, kvier man seg for flere så triste stunder .
Bretongene blir gjerne 15 år,da ville vi vært 80,hvis vi får i d hele tatt leve så lenge og da ville det også være veldig vont å måtte gå ifra han,hvis så skjedde.Da måtte vi nok vært lidt mer tøffe av oss.
Det hadde vært bedre å hadde fått vært hos en mere sensibel veterenær,for ikke å måtte ha de dårlige minnene fra pietetløse handlingene hennes.
Jeg kommer til å skrive et brev,for at hun kan velge å gjøre det mere humant ,for en annen hundeeier.det betyr så mye,at det blir gjordt med riktige handlinger og sagt med gode ord,for nettopp ikke sitte med det i minne for alltid ,hver gang,man må tenke på det.
Der er dyreeiernes vanskeligste stund.
Mange hilsener fra Anke

Et hyggelig og godt bilde.

Takk for alt Boy

Kjære Einar tusen hjertelig takk for dine fine ord!
Ja ,jeg veit ,at du var glad i boygutten vår og han viste d også.
Mange hilsener og klem fra Anke og Lasse,som savner Boy så mye,at d gjør vont.

Et veldig sterkt og rørende bilde av ''far'' og sin kjære hund. Det samme med bilde av deg og Boy Anke. Vekker mange følelser; sorg og fortvilelse hos oss som er og har vært hundeeiere. Den siste avskjed -så fortvilendes smertefullt. Tenker på dere, min største medfølelse. Jeg vil savne deres gode, snille Boy masse.
klem Bente

Kjære Bente,takker deg så mye,for at du tittet innom og du veit hvor mye jeg setter pris på dine ord!!!
Du ser hva klokka r ,j må legge meg nå og prøve å få sove.
Lasse står snart opp igjen,la seg Kl.23,sovner rett,som d r.
Har tatt veldig på han,som du vet.Ingenting har noen gang vært så vanskelig,som å gå til det skrittet og du veit, han har hatt d tungt han også,du kjenner grundene.Jeg takker så mye en gang til !!!
J ringer deg i morgen kveld.Boygutten savner deg og din kjære Happy også, d kan du være sikker på.
Masse klemmer fra Anke og Lasse