Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_324675} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Etter min mening vellykket bruk av HDR. Nydelig lys på og over fjellene bak. Det røde huset er rimelig vindskjevt - skyldes nok vidvinkelen.
Mvh Thorbjørn
Nils Christian S.
Imponerende og anbefaleleseverdig !
Ole-Kristian T.
Nydelig landskapsbilde der himmelen og det flotte lyset gjør veldig mye. Bra komposisjon synes jeg, men jeg kunne tenkt meg mer kontrast/ regulering av lyset, jeg synes det er litt matt :)
Håvard S.
Der har vi sommerstedet!
Her har jeg vært mange ganger!
Mjøsundbrua og Mjøsundet i det fjerne, med toppene på Andørja fabelaktig i bakgrunnen.
Dette vekker flotte sommerminner!
Anbefales!
Mvh. HåvardS
Hans Arne P.
Takk for kommentarer og anbefalinger
Mvh Hans Arne
Kristoffer L.
Dette er et motiv for alle som liker pene naturavbildninger, og slik sett en fin fangst.
HDR er imidlertid en krevende balansegang, og ekstremt lett å overdrive. Den passer heller ikke for alle bilder og belysningssituasjoner, men tvert i mot bare for noen ganske få.
I dette tilfellet synes jeg bildet lider under at de forventede naturlige kontrastene i bildet stor grad er visket ut. Selv i versjon 2 fremstår bildet som blassere enn et vanlig bilde ville vært. I et teknisk godt HDR-bilde ville det heller ikke vært utbrente parti på himmelen.
I tillegg er det også et par andre tekniske svakheter her - f.eks. tydelige spor etter redigering langs åskammen til høyre, spesielt i versjon 2. Skarpheten er heller ikke på topp.
I prinsippet er HDR en måte å øke bildets dynamiske omfang på. Et DSLR klarer bare å fange inn omkring 5 - 7 EV-trinn med kvalitet i detaljene. HDR-bilder lages ved å ta separate bilder eksponert etter høylys, mellomtoner og skyggepartier, og deretter flette dem sammen til et 32-bits bilde med et dynamisk område på opptil 14 - 15 EV-trinn. Deretter må bildet mappes ned til et 8/16-bits bilde.
Det mange ikke tenker på, er at et så stort dynamisk område bare kan gjengis ved en utjevning av kontraster. Ønsker en detaljer i alle partier av bildet, må kontrasten ned. Dette fører til at HDR-bilder, stikk i strid med hva en skulle tro, ofte fremstår som betydelig blassere og mer kontrastløse enn et helt vanlig bilde av det samme motivet ville gjort.
En må også ha i bakhodet at selv ikke det menneskelige øye er i stand til å se alle toner og detaljer, hvis belysningen er kontraststerk. I et landskap belyst av f.eks. strålende sol, er det svært begrenset hva øyet fanger opp av samtidige detaljer i høylysene og skyggene. Et HDR-bilde som viser alle detaljer i alle toner, vil derfor lett oppfattes som unaturlig av øyet. Et vanlig bilde vil oftere gjengi tonene på en for øyet langt mer naturlig måte.
Er belysningen mer kontrastfattig og lavdynamisk, som ved f.eks. en overskyet dag, er det ikke engang nødvendig å tenke HDR. Et vanlig bilde vil da vanligvis fange inn alt øyet ser, på en ypperlig måte.
Etter min oppfatning er anvendelsesområdet for HDR lite. Derfor vil en viktig del av kunnskapen om HDR bestå i å bedømme hvorvidt HDR virkelig er en aktuell teknikk for det enkelte bilde. Sett med et kritisk blikk (som en fotograf alltid må bruke) vil svaret ofte bli nei. Som regel er det bedre å satse på å lære mest mulig om lysmåling og eksponering av vanlige enkeltbilder - og kanskje til og med investere i en løs lysmåler for måling av innfallende lys, noe som kan være et verdifullt korrektiv til kameraets innebygde lysmåler.
- Kristoffer
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Mvh Thorbjørn
Her har jeg vært mange ganger!
Mjøsundbrua og Mjøsundet i det fjerne, med toppene på Andørja fabelaktig i bakgrunnen.
Dette vekker flotte sommerminner!
Anbefales!
Mvh. HåvardS
Mvh Hans Arne
HDR er imidlertid en krevende balansegang, og ekstremt lett å overdrive. Den passer heller ikke for alle bilder og belysningssituasjoner, men tvert i mot bare for noen ganske få.
I dette tilfellet synes jeg bildet lider under at de forventede naturlige kontrastene i bildet stor grad er visket ut. Selv i versjon 2 fremstår bildet som blassere enn et vanlig bilde ville vært. I et teknisk godt HDR-bilde ville det heller ikke vært utbrente parti på himmelen.
I tillegg er det også et par andre tekniske svakheter her - f.eks. tydelige spor etter redigering langs åskammen til høyre, spesielt i versjon 2. Skarpheten er heller ikke på topp.
I prinsippet er HDR en måte å øke bildets dynamiske omfang på. Et DSLR klarer bare å fange inn omkring 5 - 7 EV-trinn med kvalitet i detaljene. HDR-bilder lages ved å ta separate bilder eksponert etter høylys, mellomtoner og skyggepartier, og deretter flette dem sammen til et 32-bits bilde med et dynamisk område på opptil 14 - 15 EV-trinn. Deretter må bildet mappes ned til et 8/16-bits bilde.
Det mange ikke tenker på, er at et så stort dynamisk område bare kan gjengis ved en utjevning av kontraster. Ønsker en detaljer i alle partier av bildet, må kontrasten ned. Dette fører til at HDR-bilder, stikk i strid med hva en skulle tro, ofte fremstår som betydelig blassere og mer kontrastløse enn et helt vanlig bilde av det samme motivet ville gjort.
En må også ha i bakhodet at selv ikke det menneskelige øye er i stand til å se alle toner og detaljer, hvis belysningen er kontraststerk. I et landskap belyst av f.eks. strålende sol, er det svært begrenset hva øyet fanger opp av samtidige detaljer i høylysene og skyggene. Et HDR-bilde som viser alle detaljer i alle toner, vil derfor lett oppfattes som unaturlig av øyet. Et vanlig bilde vil oftere gjengi tonene på en for øyet langt mer naturlig måte.
Er belysningen mer kontrastfattig og lavdynamisk, som ved f.eks. en overskyet dag, er det ikke engang nødvendig å tenke HDR. Et vanlig bilde vil da vanligvis fange inn alt øyet ser, på en ypperlig måte.
Etter min oppfatning er anvendelsesområdet for HDR lite. Derfor vil en viktig del av kunnskapen om HDR bestå i å bedømme hvorvidt HDR virkelig er en aktuell teknikk for det enkelte bilde. Sett med et kritisk blikk (som en fotograf alltid må bruke) vil svaret ofte bli nei. Som regel er det bedre å satse på å lære mest mulig om lysmåling og eksponering av vanlige enkeltbilder - og kanskje til og med investere i en løs lysmåler for måling av innfallende lys, noe som kan være et verdifullt korrektiv til kameraets innebygde lysmåler.
- Kristoffer