Ja, der var det riktig pent å bo. Bildet er jo pen registrering av det, untatt disse grenene til venstre.

Tja, pen registrering, Johann.... . La nok først og fremst ut bildet utifra det jeg antyder i undertittelen, dette med den norske fasade-livsstilen, og hva som eventuelt skjuler seg bak fasaden, (kanskje det ikke ER noe annet enn fasade...) Du er jo opprinnelig islending (antar jeg), og har sikkert gjort deg en og annen tanke om den norske ''folkesjela''.
I alle fall ,bildet var et forsøk på å være litt ''dypsindig'', men det er ikke bestandig jeg klarer å overbevise folk om at jeg er det. Kanskje gode grunner til det...
vh FredS

joda bildet trenger en tekst, og med den forklaringen er jeg held med. Nordmenns jag etter materialistiske ''gleder'' og fasadeskuespill er til å spy av. Bak de fleste flotte og smilende fasader finnes enten haugevis med søppel eller en liten simpel og utro sjel. Eiendommene er ofte et speilbilde av de som bor der. Glatt og vellykket på utsiden...- sjofelt og upersonlig på innsiden.

Takk for presis og klargjørende kommentar, Thorfinn B., tror det du sier her stort sett er essensen av hva jeg ville fram til med bildet.
vh FredS

Jo da, Fred, jeg er en ekte islending. Men jeg tror ikke at dette med fasade er stort annerledes i Norge en andre land. Kjenner i hvert fall godt til den, og ikke minst jaget etter materielle goder.
Jeg tror nok at det finnes mange andre grunner til at folk liker å ha det, for dem, pent rundt seg. For eksempel at de liker orden og ryddighet. Hos andre kan det være litt sånn å ''glatte over'' ting man burde ha gjort, ved å gjøre noe som ikke er nødvendig men vekker oppsikt. Lede bort oppmerksomheten heter det vel.
Det kan sikkert være på sin plass med ''graving'' bak fasaden, men den gravingen foregår jo for det meste i ens egen hode. Så hva man finner da....

Klokt og reflektert svar; Johann, en syntese av denne kommentaren og Thorfinn B`s blir vel enda nærmere ''mitt syn''. Ikke så godt å si hva som er mitt syn, forresten, jeg leker meg av og til såpass mye med ord at jeg etterhvert mister det som må ha vært av perspektiv innledningsvis.
Jeg er, eller har i det minste vært, ''filmfreak'', og var svært hektet på David Lynch en periode. (Har visst nevnt han andre steder her på dotten).
Det er delvis fra hans filmer jeg har fått disse fasade-ideene : Bak de vellykkete fasadene i både Twin Peaks og småbyen i ''Blue Velvet'' var det jo mye faenskap. Det Thorfinn B. sier dreier seg jo nettopp om det Lynch er opptatt av å vise i filmene sine; all djevelskapen bak noen ''fasader''.
Men at det ikke bare er et særnorsk fenomen har du selvsagt rett i; Johann, behovet for å gjemme sitt virkelige ''jeg'' bak fasader er universelt, og hvis dette fremdeles høres høytflyvende ut, så ER det ikke det; det er bare jeg som liker å bruke mange ord når jeg skriver noe. Framleis forvirra ?
vh FredS

Nei, for ord er artig, Fred, og det å tulle seg bort i tankerekke oversatt i ord kjenner jeg godt til :o)

bare så synd ikke budskapet får større oppmerksomhet eller når frem til flere....! De fleste nekter vel å vedkjenne seg sannheten. Sannheten er for mange en fiende som de ikke vil være bekjent med. Bare se hvordan noen reagerer om de spør hvordan du har det..., og du svarer ''helt jævlig''.....! De setter seg neppe ned å tar en kaffekoppp med deg, og man kan saktens lure hvorfor de spurte, når de egentlig gir faan i deg....

Bra bildet med kontraster.
Mvh Nils :-)