Dette bildet er fra åpning av ny kabel i kvinesdal 2008
NITO besøker Statnett i Kvinesdal og det nye kabelanlegget.
NITO arrangerte besøk hos Statnett i Kvinesdal for å ta nærmere i øyesyn det nye anlegget for overføring av kraft mellom Norge og Nederland. Dette var så populært at der måtte settes opp to besøk. Det første ble arrangert 27. oktober med 23 deltakere og det andre den 7. november, denne gang med 13 deltakere. Tilbudet var åpent for alle medlemmer og det var NITOs kontaktpersoner i vest-fylket, Vidar Frestad og Knut Guttormsen, som stod for arrangementet.
Undertegnede var med på det siste arrangementet. Vi ble tatt i mot av Vidar Frestad, som ønsket oss velkommen til dette flotte anlegget som ligger mellom Kvinesdal og Feda. Han overlot ordet til Kåre Heskestad, prosjektleder for bygging av omformerstasjonene (ingressbildet), som tok oss med på en orientering om anlegget, fra idé og planlegging med start i 1990 og frem til anlegget stod ferdig våren 2008.
Han kunne fortelle at det rundt om i verden er mange slike anlegg som overfører kraft mellom kontinenter, og i Skandinavia finnes flere slike kabler. I Norge fikk vi de første kablene over Skagerrak til Danmark på 70-tallet. I dag er det tre slike kabler i det området. Kablene til Nederland er en av flere kabler som vil komme både til Tyskland og til England.
For å transportere strøm over store avstander uten for mye tap, brukes likestrøm. Man likeretter altså strømmen før den sendes over og vekselretter den før den sendes ut på nettet til forbrukerne. Tapet i en slik prosess er mindre enn 5 prosent. Tidligere brukte man en kabel og sjøen som retur, mens man i dag kan velge å legge to kabler.
Hensikten med slike kabler er å knytte Norge sammen med det europeiske strømnettet. Ved å sende ren, norsk kraft over til kontinentet, kan vi importere overskuddskraft fra Europa. Overføringene går altså begge veier. Europeerne vil svært gjerne ha norsk vannkraft, da denne produksjonen er lett å tilpasse varierende forbruk, noe kullfyrte verk og atomkraftverk ikke er. De må gå på en jevn produksjon, og det er den overskuddskraften vi får tilbake, da særlig på natten når forbruket i Europa er lavt.
Kabelen som går mellom Norge (Feda) og Nederland, er på 580 kilometer og er regnet som verdens lengste sjøkabel for kraftoverføring. Spenningen på den strømmen som overføres, er på 450 KV DC. Leggingen av en slik sjøkabel bød på store utfordringer med ulike havdyp og en rekke rør og andre installasjoner på havbunnen som måtte krysses. Kabelen ligger godt beskyttet da den er nedgravd i sjøbunnen eller beskyttet på andre måter. Til å legge kabelen ble kabelskipet Skagerrak benyttet. Dette skipet ble bygget i forbindelse med legging av de første kablene over Skagerrak, og er fortsatt i bruk til slike prosjekter verden over.
Deltakere på omvisningen
På spørsmål om slike overføringskabler vil føre til økt strømpris i Norge, svarte Heskestad at prisnivået på strøm i Norge er styrt av markedet og politikerne, og at disse kablene vil bidra til en stabil leveranse av strøm til forbrukerne i Norge.
Nå planlegges ytterligere tre nye slike overføringer, slik at vi blir enda mer knyttet opp mot det europeiske kraftnettet. Mange vil likevel hevde at for tett knytting til Europa vil føre til normalisering av prisnivået i Norge sett mot europeiske priser.
Etter informasjonen ble det tid til en omvisning, og det er store dimensjoner over anlegget, noe bildene kanskje kan gi en viss indikasjon om, tross at det var kveld og dårlig belysning.
Besøket ble avsluttet med en felles middag på Utsikten Hotell i Kvinesdal.
Kjøleanlegg
Apparatanlegg og transformatorer
Kommentarer til de ulike overføringskablene
Som en kommentar til de ulike prosjektene med kraftkabler til Kontinentet, vil jeg henvise til en artikkel i VG fredag 8. november hvor Arve Øverby under vignetten Akkurat Nå skriver at en fersk OECD-rapport viser at strømprisene i Norge har steget dramatisk, og at vi nå er på Europatoppen når det gjelder prisen på elektrisk kraft. Bare fire land i Europa betaler mer for strøm enn norske forbrukere. Faktisk har prisen i Norge steget med 35,8 prosent det siste året, mens veksten i Europa har vært betydelig lavere, og vi er nå blant de fem dyreste. Videre skriver han at prisnivået i Norge vil holde dette høye nivået i årene fremover, og at vi må regne med at en gjennomsnittsfamilie må ut med 10 000 kroner mer per år for den strømmen vi bruker. Billig norsk vannkraft vil heretter bli en myte, sier han.
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_342297} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.