/ Bildekritikken / Bildevisning / Høstgule blader
Høstgule blader
Nå flytter året sin lange viser
en sommer tikk takker lett avsted
jeg går og subber i gule blader
som virvler lekent fra tre til tre
nå er det høst
nå forfaller skatten
nå er det regnvær og dårlig sikt
for jeg som venter
på sol og sommer
jeg ser på løvet og skriver dikt
For støvelen kjennes så lett på foten
jeg knepper jakken mot bister sno
den mørke tid er så lett å bære
når hjertet skjuler en sommer god
nå venter mørke
nå venter kulde
nå venter peisild og speket får
for vi som venter
med sol i sinnet
har sommerminner om gyllent hår
En årstid ruller så kjapt avgårde
snart er det sommer og sol på ny
en frisk paleet har naturen gitt oss
vi blander farger og ler mot sky
da er det sommer
og lange kvelder
da frydes øyet av solbrent hus
for den som venter
med viltre sanser
han elsker piker i Evas skrud
Så sett deg inntil meg kjære minner
om det som var og som snart skal bli
en årstid er jo som selve livet
et kort sekund så er alt forbi
montro du lurer
på hva som hender
når klokka klemter for siste gang
da skal du vite
på andre sia
er nakne engler og sommer sang.
en sommer tikk takker lett avsted
jeg går og subber i gule blader
som virvler lekent fra tre til tre
nå er det høst
nå forfaller skatten
nå er det regnvær og dårlig sikt
for jeg som venter
på sol og sommer
jeg ser på løvet og skriver dikt
For støvelen kjennes så lett på foten
jeg knepper jakken mot bister sno
den mørke tid er så lett å bære
når hjertet skjuler en sommer god
nå venter mørke
nå venter kulde
nå venter peisild og speket får
for vi som venter
med sol i sinnet
har sommerminner om gyllent hår
En årstid ruller så kjapt avgårde
snart er det sommer og sol på ny
en frisk paleet har naturen gitt oss
vi blander farger og ler mot sky
da er det sommer
og lange kvelder
da frydes øyet av solbrent hus
for den som venter
med viltre sanser
han elsker piker i Evas skrud
Så sett deg inntil meg kjære minner
om det som var og som snart skal bli
en årstid er jo som selve livet
et kort sekund så er alt forbi
montro du lurer
på hva som hender
når klokka klemter for siste gang
da skal du vite
på andre sia
er nakne engler og sommer sang.
Bildet inngår i albumet Bugs - Diverse flyflyer
Fotograf
Utstyr
- -
- -
- Blender-
- Nei
- Exif Vis basisinfo - Vis all bildeinfo
Annen info
- KategoriAbstrakt
- Lastet opp
- Visninger457
- Nøkkelord
Linker og deling
Kortlink: https://fokus.foto.no/i/343960
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_343960} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Tastatursnarveier:
forrige
Goversikt
neste
Erik
:)Gorm
Et morosamt bilde, god speiling i vannet Helge.
Den olme "oksen" passer godt i bildet er min mening.
Mvh. Eivind 8~))
Og diktet Helge,har du skrevet det selv?Det er uansett nydelig,jeg elsker det:-)Det skal jeg lese når vinteren kommer og jeg lengter til sommeren igjen:-)
Tone
Øyvind
Jeg skrev råteksten på en tur i skogen 8.oktober 92.
Siden har den blitt tonesatt to ganger, et dikt jeg er glad i.
Takk
:)Gorm
Mvh
LAM
Eivind seier elles det meste om bildet på sin unike måte:-)
Jeg er virkelig imponert...bildet passet jo godt til diktet, det måtte nesten bli den veien.
Du er en mann med mange talenter, VIRKELIG EN KUNSTNER.
-epl
Godt jobbet Helge!
Mvh
Per E.
Det er eit nydeleg haustdikt du har skrive som har flott rytme og mange visdomsord. Spesielt siste verset likar eg godt.
Bildet er ein kontrast til dette, pga at diktet har ein ro i seg, pga sommarminna som får det til å halda ut hausten og vintaren.
Her er det ein meir dyster haust som sig inn. Trea står nakne og blada ligg strødd visne og tappa for alle haustfargar. Det er ganske blaut her med speglingane i myra som gir litt fargar til bildet som elles har så lys ein himmel.
Men at du dukkar opp med det sinte uttrykket nederst gir ein spesiell effekt til bildet. Mest som om du ikkje likar hausten, men du har eit litt varmt lys på deg som gir kontrast til det kjølige elles i bildet. Og blåtonerefleksane i augene gjentek seg elles i myrspeglingane.
Eit kreativt haustbilde kor du virkar ganske så frustrert over naturen sin gang, men eg klarer ikkje heilt å få det til å stå til diktet som har litt meir optimisme i seg.
Pirket er at du kunne ha kutta slik at ikkje leppa viste. Plus for varme hudtonar og flott lys på deg med skarpe detaljar.
:) Tone
Siste verset er nok det beste, jeg hadde riktig inspirasjon den dagen.
Jeg råskrev det på en fjelltopp ut mot Kvåsefjorden, skikkelig høstvær.
Jeg ser sint ut forde jeg sliter med utslitte knær, skulle så gjerne ha vært en tur i skogen.