for fire-fem år siden fikk jeg en telefon fra en kamerat som fortalte at han måtte vise oss en kattunge. vi hadde allerede et beist fra før, som bokstavelig hang rundt beina våre når vi gikk rundt i leiligheten....det begynte å bli sinnsykt slitsomt, og vi visste ikke helt hvordan vi skulle få henne til å slække'n litt ned... så ringte det på døra og kompisen kom og ga meg en lue, og oppi den lå det et grått garnnøste som senere viste seg å ha øyne, nese og munn. Den minnet mest om en slags mogwai fra gremlins-filmene og den var skitredd. vår kamerat skjønte at vi var solgt idet han ga oss lua. vi fikk også vite at moren til katta hadde vunnet 1ste premie i en konkurranse for rasekatter....så fikk vi et nytt familiemedlem, så sluttet den svarte katta å henge rundt beina våre,
og vi skjønte fort hvem som nå var den peneste i huset. vi prøvde mange navn, men endte opp med lillepus. jeg må innrømme at av alle katter jeg har møtt i mitt liv, er hun blant de vakreste

sofaen er en annen historie. den er knallrød og har tilhørt alf nordhus. etter å ha slitt i underkant av en uke med å tømme kontoret til advokaten fikk jeg den i tillegg til lønna....men nå...står den på loftet og kommer til å bo der en stund. synd, for lillepus elsket den...men hva ofrer man vel ikke for simplicity og litt feng shui ? uansett, arbeidet med å bygge en habil soveplass av puter og andre myke ting er forlengst påbegynt...og lillepus smiler...som alltid...