Valget
Et nytt bilde i serien om den menneskelige smerte..
Utstyr
  • Nikon D200
  • -
  • Brennvidde100mm
  • Blenderf/4.5
  • Lukker20s
  • Nei
  • Exif Vis basisinfo - Vis all bildeinfo
Annen info
Linker og deling
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_356244} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Ønsker du å bruke/kjøpe dette bildet?
Kritikker (7)
Asbjørn H.
+4
Heisann. Stilig og kreativt bilde.
Kunne kanskje ha blitt litt bedre om du hadde fjernet skyggen av galgen tror jeg, du bør prøve!
Julie E.
+4
Hei Kjetil!
Du er en modig mann!
Jeg synes denne serien din er fantastisk, og dette temaet måtte komme. Jeg har ikke tenkt på om det ville komme, men hvordan du ville løse det. :-)
Suicid er jo et veldig betent tema og vi som jobber i psykiatrien eller av andre grunner har med problematikken å gjøre vet at det er veldig viktig at det sies noe om.Om dette temaet sies noe om, tror jeg det kan støtte og avhjelpe mye. Det kan selvfølgelig også trigge, men her er temaet og bildet satt i en sammenheng, i din serie, og da vil jeg hevde at du slik sett er på trygg grunn.
Utover det, synes jeg ikke dette er av de beste bildene i denne serien. Jeg kjenner ikke dette eksistensielle valget svi i blodårene mine når jeg ser på bildet ditt. Jeg ser heller ikke valget når jeg ser på mannen. Grunnen tror jeg må være at det for meg ikke er noen kontakt mellom mannen og tauet, ikke i særlig grad iallefall. I mange av de andre bildene i denne serien er du nesten brutalt presis og ærlig i bildespråket ditt. Her synes jeg det ser ut til at temaet har bremset deg mye. Har ikke noe forslag til hva du skulle gjøre, men tror det ville være lurt å forsøke å overføre noe av den samme ærligheten, trøkket, fra mange de andre bildene i serien til dette temaet.
Du er jo på trygg grunn når bildet er en del av en serie.
Lykke til! Og uansett er du en modig mann! :-)
mvh Julie
Leif Erik Holthe L.
+4
Her har du jobbet litt i Photoshop (eller lignende). Det er morro og spennede kunstneriske utfordringer i slikt arbeid. Dette minner meg om et motiv jeg brukte i et fotomaraton for noen år siden. Jeg valgte helt bevisst høydeformat og forholdsvis lavt standpunkt hvilket gjorde bildet mer dramatisk og ekkelt. Din komposisjonsløsning opplever jeg mer som et alter, med breddeformat og symetrisk oppsett (symetri=kjedelig). Med skygger av tauet på begge sider som lysestakene forran altertavlen. For alt jeg vet er det slik du har tenkt. I så fall har du klart å få det til å bli et alter. Skyggene er usansynlig skarpe, så her har du "jukset litt". Ikke slik at det i seg selv er negativt, men jeg ville ha bluret (gjort skyggene litt uskarpe i kantene) litt i Photoshop.
Kjetil K.

Asbjørn: Takker for til tilbakemelding :)
Julie: Takker for den atter en gang :)
Ja, suicidproblematikken måtte komme..som du sier. Og jeg kan være enig med de momenter du påpeker..og jeg har tenkt på hvorfor.
Du påpeker at jeg er modig, og det føler jeg at jeg er med denne serien, MEN her er jeg kanskje ikke modig nok.. Har nok for mange historier..og ser for meg for mange pårørene til å ta den helt ut.. Dette er viktige bilder rundt viktige temaer, men også sårbart for så mange. Men jeg har noen igjen før jeg avslutter denne serien.. Så får vi se hvor modig jeg er..Takk så mye :)
Leif-Erik: Takk skal du ha :) Mulig du har et poeng.. Om du mener at bildet blir for "fint" relatert til tema er jeg enig..jf. det jeg sier over.
Ikke så mye jobbing i PS. Er ingen racer der.. Skyggene er skarpe p.g.a belysningen innenfra og oppskarping. Men det er mulig skyggene ikke burde ha vært der i det hele tatt..?

-Kjetil-
Julie E.
+5
Skjønner deg veldig godt! Det er jo derfor du her en inne på noe så vanvittig vanskelig! Skjønner også dette med å ha mange historier......men det er mange sider av dette. Man skal være forsiktig for ikke å støte, ikke trigge, absolutt! Men så er det jo også det med å jobbe med å synliggjøre smertenivå hos enkelte mennesker. Å lage noe innen dette feltet som faktisk enkelte berørte kan kjenne seg igjen i er tror jeg utroligt viktig. Vi vet at ord ikke strekker til for mange i slike sammenhenger. Det kan likevel være mulig at et bilde kan nå iallefall nærmere smerten enn hva ordene kanskje kan. Mht å ta den helt ut, tror jeg det kanskje er mulig å komme nærmere smertenivået ved hjelp av litt mer subtile virkemidler...eller jeg vet forresten ikke......det er jo bare så utrolig vanskelig dette, men også utrolig viktig!
Jeg gleder meg til dette prosjektet ditt er ferdig! Håper virkelig jeg får mulighet til å se disse bildene i store og deilige papirutgaver samlet på vegg! Mao, utstilling! :-)
mvh Julie
ps har du forresten hørt om en utstilling som skal være i Stavanger nå eller snart....? Bilder laget av psykiatriske pasienter, om jeg da har forstått riktig? Vet du om dette er riktig? ds
Kjetil K.

Takk skal du ha ! :)

Har ikke hørt om den utstillingen.. Kan den ha vært i forbindelse med Schizofrenidagene, som er en årlig happening der..? Dette er jo en "pasientvennlig" kongress, så jeg kan tenke meg at det er mulig der..

:)

-Kjetil-
Julie E.
+2
Ja, ett eller annet i forb med Schizofrenidagene tror jeg det var. Takk! :-) Det skal jeg prøve å finne ut av. Julie :-)
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Tastatursnarveier: forrige Goversikt neste
Åpne uskalert versjon i eget vindu