I morges var en av disse uforklarlige morgenene hvor jeg våknet flere timer før strengt tatt nødvendig. Du snur deg rundt på den andre siden for å prøve å sovne igjen, men resultatet er at du ender opp med å rotere som en propell i senga, og får ikke sove. Da er det bare å stå opp. Litt småsur, for det er jo grytidlig jo.
Setter på kaffen, tenner i ovnen, for det er minusgrader ute. Så er det noen runder med kaffe og røyk og kroppen begynner å våkne.
Så tok jeg kamera med meg ut og satte meg i solen med kaffekoppen. Fuglene kvitrer og det er deilig.
Plutselig setter spettmeisen seg på en grein like bortenfor der jeg sitter. Denne spettmeisen har i uker jobbet med storrengjøring i en fugleholke i hagen. Den har kastet ut alt fra i fjor, den har flydd inn nytt materiale til årets kull. Jag har i dager hørt bankelyd innefra holken, som om den snekrer:) Den må ha snekret køysenger til en storfamilie, etter bankingen å dømme.
Plutelig kom en spettmeis til, det var hoen. Hannen starter en kurtisering som var riktig fornøyelig å se på. Jeg gjør kamera klart, og smukk, han er oppå henne! En eksponering og det hele er over. Her bruker de ikke noe unødvendig med tid.....
Nå er det bare å krysse fingre og tær, og vente. Kanskje jeg blir så heldig å få se 6-8 søte små spettmeisbebisser om noen uker:)
Alt i alt så har jeg hatt en strålende morgen:)