Et motiv med skrå linjer, sikksakk linjer, loddrette linjer og runde former. Vet ikke om det harmonerer. Det ville være mer interessant å vite noe om harmonien i historien bak bildet.
Stefano og Marita, ikke nordiske navn, er det to fra vårt fremmedkulturelle innslag i byen? Forelsket ser de ut til å være, eller er det bare en av dem som drømmer og håper?
Lars og Per ser også ut til å være glad i hverandre. Godt at det er høyere under himmelen i gata, enn mange andre steder. Litt lengre nede i gata var der også skrevet i rimfrosten, her sto det ”Lars er en dust” om det var samme Lars vet jeg heller ikke, men det er sikkert også en helt annen historie til inspirasjon for en dikterspire.