/ Bildekritikken / Bildevisning / Mot "Kongen" av Sunnmørsalpene.
Mot "Kongen" av Sunnmørsalpene.
Det finnes hundrevis av spektakulære tinder i Sunnmørsalpene, men bare to har gjort seg fortjent til tittelen "Kongen" og "Dronninga". Sistnevnte er Slogen, mens "kongen" befinner seg på motsatt side av Hjørundfjorden og heter Kolåstind.
Kolåstinden er greiest å bestige på våren, før sprekkene i breen under kjempen dukker opp. Selv har jeg drømt i årevis om a dra til Sunnmøre for å komme meg på toppen, og sist lørdag stod jeg der endelig. En flott, men tøff tur, siden snøen på en del av de ganske svimlende passasjene mot toppene var steinhard, og mer is enn snø. Folk som kom etter meg fortalte at to personer hadde rutsjet ned fjellsiden på vei opp mot "Stretet", åpningen inn til selve breområdet under Kolåstind. Selv mistet jeg fotfestet på vei ned fra selve toppen: De siste 50-60 metrene er stupbratte, og må gåes uten ski; jeg gled like under toppen, og fikk meg en 40 meters rutsjetur som jeg heldigvis klarte å få stoppet i tide.
Legger ut et ekstrabilde for moro skyld: Det viser at både antrekk og utstyr har forandret seg siden jeg bodde i nærheten av Sunnmørsalpene for 40 år siden. Traff disse to jentene på vei ned igjen, som til tross for kald vind hadde minimalt med klær. Både de og andre jeg møtte gikk på slalåm-, telemark- eller randonne-ski med feller under, og digre slalåmsko. Uvant å se for en "trønder", men utrolig effektivt når en skulle ned igjen.
Kolåstinden er greiest å bestige på våren, før sprekkene i breen under kjempen dukker opp. Selv har jeg drømt i årevis om a dra til Sunnmøre for å komme meg på toppen, og sist lørdag stod jeg der endelig. En flott, men tøff tur, siden snøen på en del av de ganske svimlende passasjene mot toppene var steinhard, og mer is enn snø. Folk som kom etter meg fortalte at to personer hadde rutsjet ned fjellsiden på vei opp mot "Stretet", åpningen inn til selve breområdet under Kolåstind. Selv mistet jeg fotfestet på vei ned fra selve toppen: De siste 50-60 metrene er stupbratte, og må gåes uten ski; jeg gled like under toppen, og fikk meg en 40 meters rutsjetur som jeg heldigvis klarte å få stoppet i tide.
Legger ut et ekstrabilde for moro skyld: Det viser at både antrekk og utstyr har forandret seg siden jeg bodde i nærheten av Sunnmørsalpene for 40 år siden. Traff disse to jentene på vei ned igjen, som til tross for kald vind hadde minimalt med klær. Både de og andre jeg møtte gikk på slalåm-, telemark- eller randonne-ski med feller under, og digre slalåmsko. Uvant å se for en "trønder", men utrolig effektivt når en skulle ned igjen.
- Versjoner:
-
Original -
Versjon #2 -
Versjon #3
Fotograf
Utstyr
- -
- -
- Blender-
- Nei
- Exif Vis basisinfo - Vis all bildeinfo
Annen info
- KategoriLandskap
- Lastet opp
- Visninger303
- Nøkkelord
Linker og deling
Kortlink: https://fokus.foto.no/i/393482
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_393482} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Tastatursnarveier:
forrige
Goversikt
neste
Jeg synes å ane en person oppe på ryggen. Han (eller hun) blir imidlertid så liten at perspektivet ikke kommer så godt fram som ønskelig (ironisk nok). Noen mennesker lengre nede på flata trur jeg derfor hadde fått fram dimensjonene bedre. God struktur i snøen er et pluss. Jeg tror forresten at dette hadde kledt sorthvitt.
Bildet er "mat" for en fjellentusiast og utvilsomt en god skildring, men det når ikke helt til topps. Til det mangler det lille ekstra.
Mvh Thorbjørn
Mvh Marit
Jeg synes også at høyresiden skurrer litt,men det ødelegger definitivt ikke totalinntrykket.
Hilsen Gunnar.
Rent teknisk er ikke disse bildene all verden,noe som i alle fall delvis sikkert skyldes de skarpe lyset, men Herregud for en fjellverden dette er. Desverre er det vanskelig å gjengi dramatikken 100 prosent: Fjellsiden der dere ser folk gå opp ( på den siste versjonen) er virkelig mye brattere enn hva det kan se ut som her, og det samme gjelder i enda større grad den siste oppstigningen mot toppen, som vi ser profilen av ( fra den lille menneskeprikken oppe på ryggen og opp mot toppen)
Mvh Marit
Om det skal være i s/h eller i farger blir vel en smakssak,og selv er jeg i tvil.
Hilsen Gunnar.
..og en PS til deg, Thorbjørn: Jentene på versjon 2 fortalte at de er fra Tromsø. Det var derfor de var i stand til å loffe avgård så lettkledde, påstå de.
mvh fred
V3 ble en forbedring utsnittsmessig, selv om du mister den dekorative skavelen. Jeg synes også sorthvitt fungerer bra.
Rutsjeturen din hørtes forresten skummel ut. Det er ikke mer enn litt over en uke siden en østerrisk skiløper omkom i Lyngsalpene etter å ha sklidd ned en fjellside og havnet i en steinur.
Mvh Thorbjørn
V3 er den beste, veldig mange stopper å tar bilde fra dette stede.
V1 er den som har mest drama, hadde vært fint med noen tungt pustene mennesker i fronten av bilde.
Fikk du mange fine svinger ned?
TomT
Liv ")
Thorbjørn: Ja, flere stygge rutsjeturer i år. Fikk med meg den i Lyngsalpene, likeså en fra fjellet Kirketaket i Isfjorden ( ved Åndalsnes). Og i går var det faktisk To som havnet utfor en fjellside i Sylane. De ble plukket opp av en luftambulanse, skadet, men i live.
Selv fauk jeg nedover på siden i stor hastighet, men fikk vridd meg over på ryggen der jeg hadde sekk, og den bremset mye. Et hardkokt egg ble eggerøre, en halvliter vaniljeyoghurt forlot begeret sitt, men selv var jeg bare shaken og en smule stirred.
Tom: Fine svinger...? He,he, jeg er en tilårskommen mann, og på de tunge og lange fjellskiene mine gikk det i sakk-sakk nedover, og de bratteste stedene trakket jeg ned.... Stedet jeg til vanlig bor, Overhalla, egner seg best for bortoverski.
Ellers er Slogen en opplagt dronning, selv for vestfoldinger. Rak i ryggen, smekker ,buet hals, stolt reisning; nesten som dronning Maud, hvis du har sett bilde av henne. Har vært der opp jeg også, men ikke på ski, Slogen er en sommertind...
Kolåstind er konge; et hoff av pinnakler på alle sider , og når du ser toppen nede fra Follestaddalen er det ikke tvil; en brei kar på en trone, som gradvis smalner opp mot en svimlende spiss.
mvh fred
Hilsen Tove
Har bare betraktet dem fra flatmarka og det er nok for meg. :)
Versjon tre ble flott.
Wenche.
Det er noen majestetiske topper dette.
Her syns jeg kompen er spennende og gir meg som betrakter det beste "suget" i maven. Jeg liker at sneen liksom renner ut nede til høyre å ikke vite om det går rett ned. Følger sporene oppover helt i venstre av bildet og undrer meg over at dei tørr gå så høyt.
Jeg er ikke så god på det tekniske, v3 er jo flott da, men litt mer "vanlig" v1 har noe mer spennende over seg.
-epl
Fjellfinn ? I "vår" dialekt betyr det en fyr som farer i fjellet hele tiden. men jeg skjønner hva du mener, Tove, litt haifinnepreg over toppen av Kolåstind når en ser den herifra.
Ellers er du ikke "rar" fordi du foretrekker eneren, Eva, det er den som mest viser sunnmørsalpene i all sin kaotiske uryddighet.
Treeren er kanskje mer "etter boka", men kanskje også litt kjedeligere.
vh fred
Mvh Ingebjørg
mvh - Ole Martin
Enig med vurderingen ang. konkurrerende elementer, Ingebjørg, rent kompmessig er nok utvilsomt treeren renest og best. Men som nevnt lenger opp, "sjelelig" foretrekker jeg eneren.
Ole Martin: Riktig; toeren er tatt fra området før den siste bratte oppstigningen til Stretet.
mvh fred